Finans- og statsgjeldskrise truer demokratiet

I går var det finansdebatt i Stortinget og som Senterpartiets finanspolitiske talsperson holdt jeg vårt hovedinnlegg. Dette var det jeg sa:

Resultatet av en lang tidsperiode med internasjonal tilrettelegging av spekulativ finansøkonomi resulterte i finanskrise. Nasjonalstaten måtte gripe inn, og resultatet er en alvorlig, tyngende statsgjeldskrise i mange toneangivende vestlige land. Forslag til løsninger gir så byrder for folk flest på en måte som skaper sosial uro. Dette kommer ikke overraskende. Tidligere leder Strauss-Kahn i Det internasjonale pengefondet foredro nettopp dette på en sterk og urovekkende måte på et fullsatt møte i regjeringskvartalet rett etter at finansminister Sigbjørn Johnsen hadde tiltrådt.

Statsgjeldskrisa går nå over i en enda mer alvorlig fase, nemlig en politisk krise i flere land innenfor Den europeiske union. Vi må derfor nå, fra denne talerstol, snakke mer om vilkårene for et levende og sterkt folkestyre. På kort tid har både det såkalte markedet og i praksis krav og uttalelser fra den tyske kansler og den franske president medvirket til både regjeringsskifte og innsetting av teknokratiske styrer i Hellas og Italia. Det er sjølsagt gode grunner til begge regjeringsskiftene, men de er like fullt alvorlige og tankevekkende.

I sin form er demokratiet en ung samfunns- og styringsform, men spesielt etter andre verdenskrig har demokratiet oppnådd hegemonisk status. Alle alternativer har blitt sett på som verre. Men nå ser vi at reelt og livskraftig folkestyre krever et sunt og bærekraftig økonomisk grunnlag. Spesielt statsfinansene bør være i orden, og stater bør ikke være gjeldsslaver.

Den første amerikanske finansminister, Alexander Hamilton, sa at vedvarende opphoping av gjeld er «perhaps the natural disease of all governments.» I mange land har dette slått til, men ikke i alle. Dette kommer et stykke på vei av hva slags normer og verdier som er utbredt i de aktuelle land. Det er slående at f.eks. Skandinavia utmerker seg med relativt sett bedre statsfinanser enn mange andre over lange tidsrom. Kan hende er dette en undervurdert side ved den nordiske modellen, som igjen påvirker vilkårene for folkestyre positivt.

Den pågående krisa tvinger fram bevissthet og tenkning om slike sammenhenger. Krisetider er krevende, men de gir også store muligheter for revitalisering av det demokratiske ordskiftet. Større utfordringer krever større prinsipielle debatter og mer tydelige valg i vanskelige situasjoner. Dette er Senterpartiet glad for. Realøkonomi og mer nøktern, flittig menneskelig atferd bør kunne få bedre vekstvilkår etter en uvirkelig jappetid. Grunnleggende spørsmål er: Hva vil vi med Norge? Hva er Norge uten skipsfarten? Hva er Norge uten treforedling? Dette er gode eksempler. Det må bli større frimodighet for å stille slike spørsmål og angi svar. Partiene må vise tydeligere hva de vil.

Finans-, klima- og matvarekrise er det internasjonale samfunnets største utfordringer. Klimakrisa er grunnleggende sett spørsmålet om karbonmengden i atmosfæren. Det er de store utslippene av fossilt karbon som skaper problem. Fornybart karbon, derimot, er en del av det økologiske kretsløp og er naturlig.

IEA, Det internasjonale energibyrået, skriver i sin årlige rapport om verdens energiframtid at «døren til togradersmålet er i ferd med å lukkes». Budskapet er at det haster svært mye med å sette i gang med effektive utslippskutt. Dieter Helm, leder av EUs rådgivende panel for klimakutt, sier at «togradersmålet er allerede løpt fra oss». Han sier at det er «en illusjon at Kyoto-avtalen har ført til kutt», og at «Kyoto-avtalen er som skapt for å få EU til å se bra ut».

Videre sier han:

«Avtalen måler produksjon av utslipp, ikke konsum av utslippskrevende varer.»

Kina, som produserer, kommer dårlig ut, mens storforbrukere av importvarer kommer bedre ut.

Hans forslag til løsning er forskning og utvikling.

I Norge har vi heller ikke noe alternativ til å utvikle ny teknologi. Det er mange ideer rundt på laboratorier, universiteter, forskningssentra og i selskaper, og som folkevalgte i Norge har vi mulighet til å skape et foregangsland. Men det krever kraftsamling – kraftsamling både i forsknings- og utviklingspolitikken og i næringspolitikken. Hva er viktigst å få gjort noe med? Ett av svarene må etter Senterpartiets mening være å skape foretaksøkonomisk lønnsomhet for at fornybart karbon kan erstatte noe av det fossile karbonet i nødvendige varer som folk trenger. Til det trengs altså forskning og utvikling samt det som regjeringa har satset på i det siste: investeringsstøtte, miljøteknologi for å kommersialisere gode, framtidsretta teknologier, og ikke minst avgiftsbelegging av fossilt karbon slik at fornybart karbon blir lønnsomt å dyrke, høste og foredle. Bioraffinerier må bli fokuset, ikke oljesand.

Foredling av våre fornybare naturressurser til stadig mer verdifulle nødvendige produkter krever kunnskapsrik ungdom og langt bedre kommunikasjoner. Dagens regjering har gjort langt mer enn før for å forbedre kommunikasjonene. Det offentlige må investere mer for å redusere avstandskostnadene til dette nordlandet – dette landet langt mot nord. Hele landet må kobles bedre sammen. Det er i distriktene naturressursene finnes og må foredles. For Senterpartiet er ikke offentlig-privat samarbeid noe alternativ. En rik stat låner ikke dyrere penger fra private. For Senterpartiet er ikke bygging av havner, jernbaner og statlige veier i regi av egne statlige selskaper alternativet. Slik bygging må være under folkevalgt styring. Vi skal knytte hele vårt grisgrendte land bedre sammen. Det er et mandat de fleste i denne sal har med seg fra dem vi skal være ombud for.

Folketrygden er regelstyrt. Kostnadsøkninger på det området er enormt. Slik vårt budsjettsystem er, blir de økte utgiftene våre bare ført inn i konsekvensjustert budsjett, og nødvendige penger bevilges. Alternativet til dagens budsjettsystem for kommunikasjoner kunne jo være at også Nasjonal transportplan på prosjektnivå tas inn i budsjettet som en konsekvensjustering. Det vil gjøre Nasjonal transportplan-prosessen mer avgjørende, og nødvendige investeringer vil konkurrere langt bedre om knappe ressurser i forhold til driftsmessige utgifter. Hovedpoenget er: Nytenkning må til for å stå bedre rustet for bl.a. framtidas mer krevende internasjonale konkurransesituasjon.

Det kommende lønnsoppgjøret blir svært viktig. Jeg har merket meg som et stort, stort tankekors det Fellesforbundets leder, Arve Bakke i Dagens Næringsliv i går, 23. november, kommenterte om anslaget for lønnsoppgjøret i 2012, som er på 4 pst.. Der sier Bakke:

«Hvordan i herrens navn kan dere da tro at vi som er frontfaget skal kreve 3,5 prosent?»

Det blir krevende for regjeringa – ja! Men rød-grønne partier har større troverdighet på dette området ut fra erfarte, leverte resultater. Rød-grønne regjeringer står for en sterk, men ansvarlig fagbevegelse, for samordna oppgjør, for trepartssamarbeid og rettferdig fordeling av inntektene fra hardt arbeid. Med mer av Høyre- og Fremskrittsparti-politikk blir ikke svaret dempet lønnsvekst. Det ser vi f.eks. dersom en privatiserer mer i helsesektoren. En får en større lønnskamp og økte lønnskostnader. Større vekt på lokale lønnsoppgjør gir også større kraft i å sprenge ulike tariffer. Derfor: Den store utfordringa knyttet til lønnsdannelsen har vi erfart at rød-grønne partier er bedre egnet til å takle – og takk og pris for det!

Til slutt: Finansministeren har lagt fram et stramt budsjett. Det er solid, det gir troverdighet, det er et budsjett i ei brytningstid. Få vet hva som vil være situasjonen til neste sommer. Derfor er større nøkternhet nødvendig, også i det offentliges bruk av penger til drift av Norge framover. Det kreves altså strengere prioriteringer, og da må vi tenke langsiktig, med vekt på rettferdighet. Det skaper forståelse for en mer nøktern opptreden, noe som er helt grundig nødvendig.

Hvem er hvem?

Her ser du en Frp- hånd og en Sp- hånd på Nordisk Råd. Kan du gjette hvem som er hvem?

Folkehelse - Nordisk Råd i København

Denne uka er jeg på Nordisk Råd i København, jeg representerer Senterpartiet i Mittengruppen. Mandag var jeg på et veldig lærerikt sidearrangement som Universitetet i Uppsala holdt i sammen med Sveriges Lantbruksuniversitet.

På bildet er jeg i sammen med Bjôrn Olsen, overlege, med spesialfelt infeksjonsøkologi og epidemiologi. Han holdt et svært godt og engasjert innlegg om blant annet antibiotikabruken som øker i verden og fører til stadig mer resistens. Han fortalte at i områder av India der de produserer antibiotika er innholdet i vannet nedenfor fabrikkene over 50 ganger høyere enn ved en vanlig antibiotikakur. Han beskrev antibiotikabruken ovenfor både mennesker og dyr, og satte et særlig fokus på kyllingproduksjonen.

Tirsdag var det frokost hos Dronning Margrethe. Her er jeg i sammen med den norske ambassadøren i Danmark, Jørg Willy Bronebakk utenfor Amalienborg.

Inne i Folketinget i København.

Sigdal og Eggedal Senterparti 90 år

Sigdal og Eggedal Senterparti er 90 år i 2011. Lørdag var det trivelig fest på Frydheim grendehus med spekemat, taler og dans.

På bildet står i rekkefølge: jeg, ordfører Kari Ask, hedersmerkemottakerne Åse Eidal og Hallgeir Olav Ålien, leder Knut Tore Eidal og gruppeleder i fylkestinget Ole Johnny Stavn.

Ålien har vært ordfører og har mange år bak seg som kommunepolitiker og fylkespolitiker.
Eidal har vært med i kommunestyre og skolestyre, og var grendemann i over 50 år. Et verv hun overtok etter sin far Lars O. Eidal.

Sigdal er Buskerud Senterpartis utstillingsvindu. Senterpartiet har i mange år hatt stor oppslutning her og lokallaget viser at de evner å styre bygda i takt med tida. I dag er de forbilder på forebyggende arbeid fra jordmor i hel stilling til trivselsassistenter på Sigdalsheimen. Bygda har også bygd sitt eget varemerke knytta til mat i fra Kunstnerdalen og har vært flinke til å få fram unge, særlige kvinnelige, grûndere igjennom næringshagen.

Sigdal Senterparti er også forbilledlig gode på ungdomsrekruttering. I jubileumsåret har partiet 168 medlemmer og 1 av 4 av disse omtrent er ungdom. Ved årets valg hadde partiet liste med snittalder på 43 år og 6 kandidater under 30 år. Partiet ble største parti og fikk inn 9 representanter i kommunestyret med Kari Ask som ordfører.

Det er en sprek 90 åring som fortjener de varmeste gratulasjoner ved årets jubileum.

FN - dagen på Fjell skole

I går fikk jeg være med å feire FN- dagen og at Fjell skole i Drammen er 40 år. Barne – og likestillingsminister Audun Lysbakken hilste fra regjeringen.

Fjell skole er en barneskole og det går omtrent 635 elever der. 77% av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn og representerer til sammen 27 forskjellige land. Til sammen har skolen nesten 80 ansatte. Av disse har 26 to-språklig bakgrunn.

Det er alltid fint å møte elever fra Fjell skole og å besøke skolen. Fjell barneskole er et forbilde i å feire ulike identiteter og i gjennom det bygge sterke fellesskap. FN – dagen har de feiret hvert år siden skolen åpnet.

Om feiringen på NRK.no

Unni Helland, lærer, Egzona Resyli, elev og Egil Fladmark, tidligere rektor

Nærmest er Bedrije Seferi og ved siden av henne sitter Dusita Khattiya.

Realistisk og nødvendig

Denne kronikken stod på trykk i Nationen i går:

Den rødgrønne regjeringa har gitt bedre inntektsmuligheter i jordbruket, men situasjonen er kritisk fordi altfor mange ungdommer med interesse for gårdsdrift likevel ikke ser framtidshåp som gårdbruker. Med en rødgrønn regjering er det klare forventninger om ny kurs i den nye landbruksmeldinga. Det politiske, økonomiske handlingsrommet er betydelig og politikken har stor påvirkningskraft på hvordan jordbruket og landet skal se ut i framtida. Produksjon av mat er hovedformålet til norsk jordbruk. Dette må kombineres med mangfoldig ressursutnyttelse og verdiskapning basert på brukerfamiliens kunnskap og interesse, sammen med gårdens andre driftsmessige muligheter.

Dagens utvikling i jordbruket er helt i tråd med politikken i gjeldende landbruksmelding, Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000). Gjennom lave kraftfôrpriser, økonomisk stimulering av samdriftsetableringer og subsidierte bygningsinvesteringer, tilrettela politikerne for en jordbrukspolitikk som fremmet produksjonsstrukturer basert på stordrift i selskaper, særlig i mjølkeproduksjonen. Argumentet var den gang, som nå, at en slik omstilling var nødvendig for å få effektive produksjonsstrukturer basert på færre og større foretak (ikke gårdsbruk) for slik å sikre rekruttering og inntektsutvikling. Ikke minst skulle dette gjøre sektoren mindre avhengig av overføringer fra staten.

Erfaringa har vist at samdrifter er sårbare og verken har sikret inntekt, rekruttering eller lavere kostnader. Gjeldsnivået viser sterk vekst og kostnadsnivået er kritisk høyt. På tross av en brutto arbeidsproduktivitetsvekst på 6 pst. per år de siste ti årene, er norske jordbrukere i dag mer avhengige av tilskudd enn noen gang tidligere. Vederlaget til arbeid per årsverk var i 2009, som er siste normaliserte regnskapsår, 158 000 kroner (ved 5 pst. dekning av historisk beregna egenkapital). Til sammenligning var gjennomsnittlig beregna lønnsinntekt per normalårsverk 439 800 kroner i 2009. Dyktige, arbeidsomme ungdommer føler at myndighetene viser manglende respekt for jordbruksarbeid.

Stortingsmelding nr. 19 la opp til en utvikling i norsk jordbruk som har vist seg lite økonomisk, sosialt eller økologisk bærekraftig. Derfor må det denne gang, i motsetning til ved utarbeidelsen av Stortingsmelding nr. 19, gis tid til en åpen debatt om nødvendige og realistiske endringer. Akkurat som det er et politisk valg å bryte med dagens politikk, er det et politisk valg å videreføre den. Så enkelt – så vanskelig.

Senterpartiets enstemmige landsmøteuttalelse om jordbrukspolitikken fra i vår tar opp i seg noen av disse avveiningene. Uttalelsen viser at partiet ser på situasjonen i jordbruket med stort alvor. Sjølforsyningsgraden må økes ved å ta i bruk større arealer på inn- og utmark og få bedre fruktbarhet i jorda. Importen av korn og kraftfôrråvarer må reduseres. Et sterkt importvern er avgjørende for å kunne føre en nasjonal jordbrukspolitikk. Norge må derfor bruke den WTO-godkjente tollsatsen som gir høyest tollbeløp ved innførsel. Det er nødvendig for å sikre markedsprisene for plante- og husdyrprodukter. Bevilgningene over statsbudsjettet må korrigere markedsprisene slik at vi kan utnytte arealene maksimalt – også i fjell-, dal- og fjordbygder. Stordrift må i langt større grad sikres inntektsmuligheter gjennom markedsprisene. Statsbevilgninger skal sikre de samfunnsoppgaver som markedskreftene ikke kan ivareta. Statlig investeringsstøtte må brukes til grøfting, opprusting og nydyrking av jord. Kraftfôrprisen må økes for å øke verdien av grasarealene, redusere etterspørselen etter kraftfôr, samt heve kornprisene. Kvoteordninga for mjølk må videreføres. I tillegg må sosiale ordninger forbedres.

Disse virkemidlene vil gi et nødvendig inntektsløft slik at ungdom utdanner seg og går inn i næringa. For å sikre dette uten en ødeleggende overproduksjon med tilhørende inntektsfall, slik vi erfarte på 1980-tallet, er det helt avgjørende at gardens egne arealer og arbeidskraftsressurser prioriteres framfor innkjøpte driftsmidler. Basert på historiske og internasjonale erfaringer må Senterpartiet fremme det familieeide jordbruket framfor selskapsjordbruket fordi det er mer robust.

Kosthold og helse blir stadig mer påakta. Billigmatsyndromet går på helsa løs. Staten må bygge ut et analyseapparat for kontroll av innholdet i maten for å verne forbrukerne mot helseskadelig mat.

Gårdbrukere og ungdom må få en politisk avklaring om sine framtidsutsikter: Ny kurs eller videreføring av dagens politikk? Utgangspunktet for landbruksmeldinga må være en felles virkelighetsforståelse av situasjonen i næringa, innsikt i de landbrukspolitiske sammenhenger og oppfatninger om hva slags jordbruk vi vil ha. Senterpartiets landsmøteuttalelse er et viktig vedtak i en slik nødvendig realitetsorientering av jordbrukspolitikken. Den sender tydelige signaler og skaper klare forventninger om en kursendring. Som folkevalgt på Stortinget er det min oppgave fra Stortingets talerstol å hevde denne nye, realistiske og nødvendige kursen.

Sødra Cell Tofte

7. oktober var Knut Kvale (Øvre Eiker Sp), Ole Furua Rødby (Hurum Sp) jeg på Cødra Sell Tofte for å sette oss inn i situasjonen og framtidsmulighetene for treforedlingsindustrien.

Her i fra kontrollrommet på fabrikken hvor det er fem personer på skiftet og døgnkontinuerlig drift.

Bård Bergvik er den lengst ansatte operatøren og Terje Wahlberg den yngste. Direkrøren er Christen Grønvold – Hansen

Mitt innlegg i finansdebatten

Her er innlegget jeg holdt ved framleggelsen av Statsbudsjettet 2012 i Stortinget, 7. oktober 2011

“Har du vært i ett selskap hvor du har måttet skamme deg over ett par arbeidsslitte hender- da har du vært i dårlig selskap.” Bjørnstjerne Bjørnson

Største utfordring:

Arbeid for et mer desentralisert produksjonsliv

President,

Norge står framfor en svært endret internasjonal økonomisk og politisk virkelighet.

De siste ti års ideologiske tiljubling av friest mulig kapitalbevegelser over landegrensene, med tilhørende svekkelse av nasjonalstatenes sikkerhetsregelverk overfor finansinstitusjonene, basert på erfaringene fra finanskrisa i 1930-åra, har skapt mye økonomisk spekulasjon og kortsiktig økonomisk tenking.

Prisen må en gang betales. Den globaliserte økonomien hadde ikke globale økonomiske institusjoner som var satt i stand til å takle risikoen.

Som flere av oss kritikere av denne globale iscenesatte spekulasjon har sagt lenge, var det nasjonalstatenes økonomiske muskler som måtte brukes for å dempe første fase i finanskrisa.

Nå er mange store og viktige lands økonomiske muskler oppbrukt og vi står overfor en svært alvorlig statsgjeldskrise i mange toneangivende økonomier.

Det vil finne sin løsning, men den frie kapitalismens historie er økonomiske kriser – som også endrer de politiske forhold.

Dagens svært høye ungdomsarbeidsledighet i land som Italia, og tydeligst Spania med over 45 pst., er mer enn bekymringsfull når vi kjenner deres historie.

Norge er i en motsatt nasjonal situasjon. Vi låner ut penger – det blir vanskelig å unngå tap.

Men dette blir ikke den største utfordringa for en rødgrønn regjering. Det mest krevende blir å sikre stabil økonomisk aktivitet over hele landet gjennom et mer allsidig produserende næringsliv basert på våre enorme naturressurser – og full sysselsetting av vår kompetente arbeidskraft.

Økonomisk aktivitet i Norge må desentraliseres for å skape en sunnere realøkonomi: Nå må realøkonomien komme i forsetet – finanssektoren i baksetet.

For Senterpartiet ligger det et desentraliseringsperspektiv over alt dette arbeidet. Å skape lengre verdikjeder basert på våre fornybare naturressurser er den store næringsøkonomiske utfordringa. Bortfall av matproduksjonsavgiften for næringsmiddelindustrien er ett stort og viktig tiltak.

Næringsnøytralitet, i det offentliges økonomiske virkemidler, er en tvillingbror til friest mulig kapitalbevegelser. Næringsnøytralitet fra statens side duger ikke for kraftfullt å utvikle eksempelvis vår viktige treforedlingsindustri. Norge uten treforedling er ikke Norge.

I denne usikre og utrygge internasjonale situasjonen legger regjeringen fram et nøkternt og stramt statsbudsjett.

Senterpartiet står for ei slik linje – nøkternhet i statsforvaltningen. Orden i offentlige finanser og eget hus er for oss viktige leveregler.

En betydelig del av de økte økonomiske ressursene som skapes i norsk økonomi neste år – og som kommer staten til det del – brukes på finansiering av bedre kommunikasjoner og sikring av velferdstilbudet i kommuner og sjukehus. Senterpartiet har prioritert sterkt tryggere og bedre veger og et mer moderne jernbanenett. Likeledes å sikre en god helseomsorg i kommunen og på sjukehus.

Likevel; kommunebudsjettene for 2012 blir stramt. Derfor blir arbeidet Sammen om en bedre kommune, i regi av Kommunal- og regionaldepartementet, svært viktig framover.

Dette går ut på praktisk læring i å utnytte ressurser bedre gjennom samarbeid mellom ansatte, folkevalgte og administrasjonen. Et arbeidsmiljø som skaper arbeidsglede og positivt nærvær gir inspirasjon til å utvikle det myndige menneske. Dette bør gi redusert sjukefravær i helse- omsorgssektoren.

Sp står oppreist og sammen bak dette nøkterne budsjettet i møte med ei ny tid hvor sterkere prioritering og sparsommelighet – i alt virke – blir viktigere.

Ei ny tid hvor stimulering av et mer allsidig, desentralisert produksjonsliv i Fastlands-Norge må prioriteres.

Som land har vi sterk finansiell styrke og styringsfart til å styrke realøkonomien – hvor finansnæringen er stillaset og ikke selve byggverket

Åpning av det 156 ordentlige storting

I dag åpnet Stortinget og til det høytidelige arrangementet var jeg heldig å ha fortsettende ordfører i Sigdal, Kari Ask og påtroppende ordfører i Nore og Uvdal, Eli Hovd Prestegården som gjester.

Dagens leder i Laagendalsposten

Aldri tidligere har jeg fått så god omtale i Laagendalsposten. Det satt antagelig langt inne. I dagens leder blir Senterpartiets innsats i sykehussaken påaktet og den upresise språkbruken i garantiene fra ansvarlige myndigheter og andre påpekt. Jeg legger lederen her.

Leder Laagendalsposten 29. september, Lars Arntzen

Nå har Lande en jobb å gjøre

I går kom beskjeden mange har fryktet: En arbeidsgruppe i Vestre Viken går inn for at fødetilbudet i Kongsberg flyttes til Drammen. Forslaget fra arbeidsgruppen innebærer at akuttkirurgien lider samme skjebne. Et slikt forslag kommer ikke til å bli vedtatt uten kraftige protester, og det kan brygge opp til politisk kamp den nærmeste tiden. Da bør Arbeiderparti- ordfører Vidar Lande kjenne sin besøkelsesti og bruke sine kontakter for alt det er verdt.

Arbeiderpartiet med ordfører Lande i spissen har flere ganger utstedt garantier for tilbudet ved sykehuset i Kongsberg. Nå er det tid for å innfri disse løftene, som strider kraftig mot tankene som råder blant Vestre Viken- toppene for tiden. Det er heller ikke mer enn tre uker siden Lande skjelte ut Senterpartiets Per Olaf Lundteigen for åpen scene. Under Laagendalspostens valgmøte karakteriserte han Lundteigen som fæl. Lande mente at Senterparti-politikeren fra Øvre Eiker sprer usannheter om det fremtidige sykehustilbudet og har også gitt uttrykk for at han mener Lundteigen skaper unødig usikkerhet og uro med sine uttalelser. Foreløpig tyder alt på at Vestre Viken- ledelsen legger seg på en linje som unektelig minner om det Lundteigen frykter og ikke en linje som ligner det Lande håper- og sannsynligvis regner med.

Både Lande og Laila Gustavsen har vist til løfter fra Helse- og omsorgsdepartementet og Statsministerens kontor når de har gitt sine garantier. De har gitt uttrykk for at disse løftene vil være førende for beslutningene som fattes i Vestre Vikens styre. I hvilken grad styret føler seg bundet av løftene som statsminister Jens Stoltenberg har gitt sine partikolleger i Kongsberg, er foreløpig høyst usikkert. Men det er i alle fall svært lite som tyder på at administrasjonen i Vestre Viken har lagt noe avgjørende vekt på disse signalene.

Dermed har Lande, Gustavsen og Arbeiderpartiet en solid jobb å gjøre. Dersom både fødetilbudet og akuttkirurgien flytttes fra Kongsberg til Drammen viser det seg at disse garantiene ikke er mye verdt. I et slikt bilde fremstår også angrepet på Lundteigen som særdeles lite elegant. Derfor blir utfallet av denne saken en stor test på partiets troverdighet i spørsmålet om byens fremtidige sykehustilbud. Det er nå, etter valget, det er viktig å innfri valgløftene. Og Arbeiderpartiets løfter om sykehuset blir ikke glemt.

Lundteigens blogg

Følges av 90 medlemmer.

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha mulighet til å virkeliggjøre sine drømmer – sin idé om det gode livet – trengs det et lokalmiljø som skaper trygghet, identitet og kulturelt rotfeste. Samtidig må den enkeltes rettigheter ses i lys av andres rettigheter. For stor frihet for noen fører til mindre frihet for andre. Trygge lokalsamfunn preges av samhold, samvirke og jamstilling mellom ulike grupper. Mer om sonen

Origo Lundteigens blogg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder