Viser arkivet for stikkord treforedling

USA denne uka, norsk politikk i forrige

Denne uka er jeg i Washington og New York med Stortingets Kontroll – og konstitusjonskomite. Vi har blant annet besøkt Kongressen, den norske ambassaden og den amerikanske riksrevisjonen. I New York skal vi i FN og møte en rekke bistandsorganisasjoner. Et hovedformål med turen er å kunne kontrollere hvordan norske bistandsmidler brukes.

Hallgeir Langeland og jeg fant også litt grønn inspirasjon. Ellers får en alltid litt innsikt i dagliglivet der en er når en reiser. I Washington fikk jeg vite at det nå er over 9% arbeidsledighet, minstelønna er 7 dollar i timen, samtidig koster det 40.000 dollar i året å ha et barn på college. Frokosten jeg spiste i dag kosta 3 dollar.

Treforedlingsindustrien har slitt i motbakke lenge, på tross av at ny teknologi er i ferd med å gjøre produkter basert på tre til en viktig løsning i overgangen fra fossil energi til fornybar energi. Orkla planlegger å selge Borregaard fabrikker. Borregaard er en av de mest framtidsretta og moderne bedriftene i Norge som utvikler produkter på fornybar energi.Borregaard

Jeg deltok 16. september i Dagsnytt 18. Der møtte også E24s Per Vallebrokk. Jeg tror ordskiftet kan gi et godt bilde på forskjellen i mellom oss som vil ha en aktiv næringspolitikk og de som ønsker såkalt næringsnøytralitet. Innslaget er ca en halvtime ut i opptaket, altså rundt 18.30.

Dagsnytt 18 16. september

Norge trenger en aktiv næringspolitikk for å sikre framtidsretta grønne næringer basert på lange verdikjeder. Skipsfart, fisk, skog og vannkraft er bærebjelker for norsk næringsliv. Forvaltning av naturressursene skal gi ungdom arbeid i framtida. Uten gunstige rammevilkår ville ikke norsk skipsfart vært der den er i dag. Jeg mener vi må tenke på samme måte om treforedlingsindustrien, som vi har gjort med skipsfarten. Andre land, som Kina, satser nå på eierskap og foredling av naturressurser. Norge bør også gjøre det. Bevisste investeringer for å sikre et framtidsretta norsk næringsliv og en moderne infrastruktur har vi økonomi til. I dag er det for mye fokus på investeringer i utlandet.

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I dagens Klassekampen oppfordrer jeg Venstres Gunnar Kvassheim til å kvesse kniven. Avisa har i det siste hatt en god debatt om næringspolitikken. De som vil omstilling i grønn retning bør kvesse knivene, for det er en stor jobb som må gjøres. Her er innlegget:

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I Klassekampen 1. juli kommenterer Venstres Kvassheim at jeg arbeider for en aktiv næringspolitikk som kan gi grønne arbeidsplasser.

I denne stortingsperioden har det vært brei enighet mellom regjering og opposisjon om å satse på olje- og gass og velferdsforbedringer for de som tjener godt. Dette har vært en stilltiende prioritering og overenskomst. Senterpartiet har innenfor regjeringsarbeidet prøvd å dreie fokuset mot økt produksjon av fornybar energi og en fordelingspolitikk som prioriterer folk som tjener rundt 150 kroner i timen. Dette har vi ikke fått gjort nok med. Venstre har i den økonomiske politikken ikke hatt noen tung annerledes prioritering enn det som er konsekvensen av den stilltiende overenskomsten.

Finanskrisa har enda klarere synliggjort behovet for å investere i norsk grønn næringsutvikling. Verdens tre store kriser, finans, matvare- og klimakrisa må løses og omstilling fra olje- og gass til fornybarproduksjon er Norges viktigste bidrag. Mitt innspill på Senterpartiet og Res Publicas seminar om næringspolitikk i en krisetid bygde på det faktum at; karbon og karbonmolekylet er helt sentralt i en rekke kjemiske prosesser og produkter, og i energiforsyninga. Alt karbon stammer fra fotosyntesen, enten i dag eller for millioner av år siden.

Et av disse fornybare karbonproduktene er tømmer. Vår treforedlingsindustri er i krise. Markedet for avispapir stuper. Mer av det mindreverdige trevirke må sjølsagt brukes som energi til oppvarming. Men framtidas utfordringer krever langt mer av oss. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det til avanserte produkter. Borregaard er et norsk verdensledene selskap på dette oområdet. Det er denne tradisjonen som må gi innhold til uttrykket framtidas grønne industri.

Etablering av en kjemifabrikk på Follum i Hønefoss skal være en pioner for en slik utvikling i innlandsnorge, hvor det er skau på alle kanter. For å realisere dette trengs statlig støtte for å få prosjektet lønnsomt. Hvis vi ser tilbake på vår stolte industritradisjon, er det nettopp samspillet mellom private eiere og staten som har gjort slik industriutvikling mulig. Derfor må Innovasjon Norge styrkes med nødvendig kapital. Innovasjon Norge må også bestå av en statlig næringsbank som har nødvendig kapitalstyrke, langsiktighet, risikovillighet og pris, slik at det blir satt nødvendig fart i denne industritenkningen.

En slik grønn industripolitikk er nå lovlig i henhold til EUs konkurransepolitikk. Senterpartiet representerer her en nytenkning, så kvess kniven Kvassheim! Er du med på en slik konkret politikk for grønn næringsutvikling?