Viser arkivet for stikkord tjenestedirektivet

Brustad og Tjenestedirektivet

I dag vedtar Stortinget tjenestedirektivet.

I ei tid med stor økonomisk usikkerhet er det en stor kjangse å ta. Det er også merkelig at vi i en tid med finanskrise som har oppstått på grunn av noens altfor store tiltro til fri flyt, skal innføre et system for økt fri flyt i enda en sektor. Målet med tjenestedirektivet er størst mulig utveksling av arbeidskraft i mellom regioner med høyst ulike sosiale og økonomiske forhold, uten reguleringer som sørger for skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.

Et liberalistisk system skapt for å lage et kjøpers marked om arbeidskraft. Et “race to the bottom” som det heter på engelsk- der reallønningene synker og lånegjeld må øke for å opprettholde et forbruk.

Senterpartiets statsråder tok dissens i regjering, vi stemmer i mot i Stortinget, men beklager at vi ikke klarte å stoppe tjenestedirektivet fra å bli norsk lov.

En av kjernene i debatten om tjenestedirektivet har vært om et land kan sikre at alle som arbeider i landet skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår. Eller om Øst – Europeere som arbeider i Norge skal kunne lønnes i Norge etter øst- europeiske forhold.

Min og Senterpartiets forståelse er at vi verken med dagens EØS avtale, eller etter tjenestedirektivet innføres, har den fulle frihet til å sikre alle i Norge skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Det skyldes at EU- retten er dynamisk og at tjenestedirektivet er en forsterkning av allerede eksisterende svakheter i andre direktiver vi er underlagt, som for eksempel utstasjoneringsdirektivet. Det har flere dommer avsagt av EU – domstolen vist. I artikkel 1.6 i tjenestedirektivet slås det fast at norsk arbeidsrett vil underlegges EU- retten.

Frontene i debatten om tjenestedirektivet har stått fast lenge. Det kommer likevel en innrømmelse fra tjenestedirektivtilhengerne i dag. I innstillingen til Stortinget står det:

DIREKTIVET SLÅR FAST AT TENESTEYTAR ER UNDERLAGT REGLANE I DEN STATEN DER DEI ER ETABLERTE.

I EUs første utkast til direktiv stod det svart på hvitt at det skulle gjelde et slikt opprinnelseslandsprinsipp for utenlandske tjenesteytere. Og nå sier altså Stortinget at det fortsatt er tilfellet fordi om EU på sedvanlig vis valgte en mer ullen formulering for å få kompromisset om tjenestedirektivet vedtatt i unioen. I direktivteksten omtales landet der det firmaet du jobber for er etablert, som etableringsstat, og landet du jobber i som vertsstat. Øst- Europeiske utleiefirmaer i Norge skal opptre etter dette regelverket.

Altså: opprinnelseslandsprinsippet gjelder. Det blir lovlig å la utenlandske arbeidere jobbe under dårligere vilkår. Her om dagen viste noen meg næringsminister Sylvia Brustad sin blogg fra 20. november i år (http://sylviabrustad.blogg.no/), hvor hun skriver:

“Europaparlamentet endte med å vedta et direktiv strippet for det liberalistiske tankegodset som det opprinnelige forslaget var tuftet på. Basert på et kompromiss mellom sosialistene og sosialdemokratene på den ene siden og de liberale og de konservative på den andre siden ble det gjort unntak for en rekke tjenester, i tillegg ble det såkalte opprinnelseslandsprinsippet fjernet.”

Brustad visste med andre ord ikke det samme i november, som hun gjør nå!

De siste åra har EU-domstolen fått større makt. EU omfatter nå 27 land. Unionen underlegger seg stadig nye politikkområder, på bekostning av medlemslandenes rett til å styre. Når 27 ulike land, både sosialt, økonomisk og historisk, skal styre sammen på stadig lavere nivå; ja, da sier det seg selv at kompromissene blir ulne.

Derfor har EU (og Norge gjennom EØS) havna i den situasjonen at EU- domstolen blir satt til å styre der politikere ikke har klart å bli enige. Det er selvfølgelig et stort demokratisk problem. EU- domstolens eneste absolutte direktiv gitt den av EUs traktatgrunnlag er å avgjøre utfallet i saker på en måte som ivaretar de såkallte 4 friheter.

Det betyr at alle andre hensyn er underordna hensynet til marked og fri flyt.