Viser arkivet for stikkord skole

Tvang: upopulært valgkamptema

Da Høyres 2. kandidat og Øvre Eikers ordfører Anders Werp i DTs folkemøte i Hokksund (Øvre Eiker) i forrige uke skulle svare på spørsmålet om kommunesammenslåing, starta han svaret så det hørtes ut som Høyre gikk inn for frivillige kommunesammenslåinger.

Kun etter påtrykk fra oss andre i panelet kom det for en dag at Werp som stortingskandidat går til valg på et Høyreprogram som går inn for kommunesammenslåinger ved bruk av tvang. Det var vanskelig for ordfører Werp å svelge at vår felles kommune, Øvre Eiker, kan bli en saga blott uten at befolkninga får en tøddel innflytelse på det! Jeg skjønner hvorfor Høyre ikke vil diskutere dette i valgkampen.

Høyres taktikk blir som Åslaug Haga gjorde rede for i et møte på Hokksund onsdag: de struper pengesekken, så kommunene ikke ser andre utveier, så tegner de kartet i 7. etasje hos Kommunal- og regionaldepartementet i Oslo. Ihvertfall var det pengesekktaktikken Erna Solberg styrte etter forrige gang hun var minister. Konkurranseutsetting, privatisering og sammenslåinger var målet. Etter Venstres omdreining i spørsmålet om kommunesammenslåing med tvang og Frps uttalelser, har Høyre flertall for å bruke tvang om de borgerlige vinner valget.

Det veit vi Senterpartiet at ikke er god taktikk. Åslaug Haga sa med bakgrunn i erfaringa som tidligere Kommunal- og regionalminister at det ikke finnes empiriske bevis på at sammenslåing av kommuner vil være kostnadsbesparende. I Hokksund møtte vi leder av Fagforbundet Knut Sjulsen og leder av Utdanningsforbundet Cicilie Mette- Lund. De organiserer en stor del av dem som utfører tjenestetilbudet i kommunen og kunne fortelle om mange omstillingsprosjekter der de ansatte var aktive deltagere.

Vi vil ha forbedringer. Vi krever av kommuneansatte og politikere at de fører en restriktiv pengebruk og er villige til å tenke nytt. Mange plasser er det tilfellet og Øvre Eiker gjør mye bra på den fronten. Like klare er vi på at det er grenser for hva en kan effektivisere seg til, før innbyggerne vil merke et dårligere tilbud. Vi vil ha samarbeid over kommunegrensene, men kort vei til tjenestene og mellom folk og folkevalgte. Tvangssammenslåing er et forsøk på å sentralisere makt og det vil virke sentraliserende på bosetting om veien til kommunesentraene blir altfor lang.

Det skal være kvalitet på tilbudet folk får i barnehage, skole og på sykehjem. Og når kostandsbesparelsene ikke engang kan bevises, blir hele kommunesammenslåingsprosjektet til Høyre et eksperiment. Der folk sjøl mener at sammenslåing vil være det beste for innbyggerne, ja så er det antagelig gode grunner for å gjøre det. I Senterpartiet er vi for frivillig sammenslåing, men ikke tvang eller politikk som tvinger fram endringer av kommunegrensene.

Ungdomstilbud på anbud

Forrige uke hadde vi på Buskerud- benken på Stortinget besøk av ledelse, en far og ungdommer som går på Arbeidsinstituttet Buskerud (AI). En skikkelig trivelig gjeng, som er del av et godt tilbud for ungdom som trenger et alternativ til ordinær skolegang eller arbeidsliv i en periode. AI kan vise til knallgode resultater på å få elever som dropper ut av skolen inn i skole og arbeidsliv igjen.

AI har hatt en samarbeidsavtale med NAV. Nå har NAV sagt at de ikke vil fornye avtalen, fordi Arbeidsinstituttet ikke lenger kan drives i den ikke- anbudsutsatte delene av arbeidsmarkedstiltakene. Så AI har nå måttet legge inn anbud, som de må vinne for å kunne fortsette samarbeidet.

Mye tyder på at fleksibiliteten mellom skole og arbeid som AI har kunnet tilby, ikke blir like god når AI anbudsutsettes. Et forvanskende system knytta til hvilke tilbud ungdommene skal få, søknadsprosesser og tilknytning til videregående skoleplass er nå ønska fra byråkratiet. AI frykter at ungdommene vil henvises til mange måneder i en søknadsbunke før de får plass. Til nå har ungdommene kunnet ringe den ene uka og være inne i et tilbud den neste. Ungdommene har kunnet henvende seg direkte til AI, i framtida må de kanskje først til NAV. En sånn unødvendig byråkratisering er i mot ungdommene, AI, min og sikkert mange andres vilje.

Hvorfor er da tilbudet underlagt anbud? Det er ingen ting i den endra organiseringa av arbeidsmarkedstiltakene som tilsier at ikke AI kan drive uten anbud og i samarbeid med NAV som før.

Men NAV har tolka sine sjefer, altså direktorat og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som at de vil ha det sånn. Det er NAVs oppgave å gjøre som ledelsen ber om. Det har NAV Buskerud gjort, for i sin anbefaling er det nettopp anbudsutsetting direktoratet peker på.

På møtet vårt på Stortinget, der også NRK Buskerud var tilstede, var alle partiene fra SV til Frp enige om at AI ikke burde anbudsutsettes. Ja, hva er det da som hindrer oss spurte jeg? Og fikk til svar fra departementet at det var EØS- avtalen og reglene om offentlige anskaffelser.

Jeg tror de som mener de kan skyve EØS- avtalen foran seg i dette tilfellet tar feil. Og skulle de ha rett er jo anbudsutsettelsen av AI i tilfellet et eksempel på hvorfor Norge bør si opp EØS – avtalen.

Men reglene i EØS – avtalen på dette feltet er såvidt jeg veit ikke vesentlig endra det siste året og AI har jo hatt samarbeidsavtale med NAV før. Det er heller ikke fra EF – domstolen signalene er gitt. Riksrevisjonen har pekt på at det må ryddes i forhold rundt arbeidsmarkedstiltak. AI sin skjebne er resultat av at det er politisk klima for å peke på anbud så fort en har tjangs. Styring dreier seg om noe helt annet.

Arbeidsmarkedstiltakene er fortsatt inndelt i to bokser, der den ene er anbudsutsatt og det andre ikke. Stortinget har ikke vedtatt noen lovendring som krever andbusutsetting. AI kunne ganske sikkert blitt værende i den ikke- anbudsutsatte boksen. At EØS- tilhengerne skylder på EØS er likevel verdt å merke seg.

Jeg er overbevist om at anbudsutsettinga av AI kan og bør rettes opp.