Viser arkivet for stikkord skatt

Se duellen!

I går var det duell mellom Per Kristian Foss og meg på Karl Johan. Aslak Bonde var ordstyrer. Takk til alle som møtte opp!

Utdrag fra duellen kan du se her

Formueskatt på arbeidene kapital

Nå pågår diskusjonene om formueskatten for fullt. Etter planen deltar jeg i Dagsnytt 18 NRK P2 om temaet i kveld. Jeg har laga en forklaring til Senterpartiets modell som bygger på:

1) Skatt etter evne.

2) Virkemidlene er inntekts- og formueskatt.

3) formueskattene må reformeres slik at arbeidende kapital for sjølstendige ikke formueskattlegges

4) de generelle bunnfradragene i formueskatten økes i tråd med intensjonen i 1881 (se forklaring under)

5) beregning av formuesverdiene i ikke- børsnoterte selskaper bør prinsipielt bygge på bruksverdier og ikke omsetningsverdier. Dette vil redusere formuen i mange små familieeide aksjeselskaper med næringsvirksomhet.

FORMUESKATTARBEIDENE KAPITAL

Senterpartiets prinsipp for skattlegging av privat personer er skatt etter evne. Dess mer du tjener dess større evne har du til å betale skatt. Vi går altså inn for en progressiv (prosentvis økende) skattlegging, med økende inntekt. Senterpartiet er varm tilhenger av evne- prinsippet for beskatning av personer, hvor inntekt og formueskatt er virkemidlene.

HISTORISK BAKGRUNN

For å forstå formueskatten er det viktig å se den i et historisk og helhetlig perspektiv. Inntekstskatt og formueskatt ble som prinsipp innført i skatteloven av 1881 og videreført i skatteloven av 1911. Skatteloven av 1911 hadde vi helt opptil 2000- tallet, da den ble revidert. Før 1881 bygde skattleggingen på eiendommenes matrikkelskyld. Dette var en form for eiendomsskatt. Ved omlegginga i 1881 ønska handelsmenn, og de som hadde store inntekter og finansformue, å fortsette med matrikkelskyldskatt. Imidlertid vant skatt etter evne prinsippet fram og vi fikk det prinsipielle skiftet til inntekts- og formueskatt. Formueskatten skulle være en ekstraskatt på arbeidsfrie inntekter utover en viss størrelse, som en fikk på grunnlag av sin opparbeidede formue, Opprinnelig så en for seg at formueskatt først skulle innkreves ved en beløpsgrense på over tre til fire ganger en normal årsinntekt. Dette for å stimulere folk til å ha reserver for å kunne møte livets utfordringer i et samfunn med svake sikkerhetsnett.

DAGENS SITUASJON

UTLANDET

I få andre vesteuropeiske land finnes det formueskatt. Istedenfor formueskatt betales imidlertid eiendomsskatt. USA, Tyskland og Sverige har tunge eiendomsskatter. Amerikanerne unngår eiendomsskatt ved å bo i mobile hjem. I den siste svenske valgkampen var eiendomsskatt på hus og hytter et av de heiteste stridstemaene, hvor dagens regjering omdøpte eiendomsskatt til eiendomsavgift. Men realitetene er i prinsippet det samme; de som eier hus og hytter med mer, skal betale skatt basert på hus og hyttas markedsverdi uavhengig av familiens gjeld eller inntekt.

NORGE – sjølstendig næringsdrivende

Poenget med formueskatt var altså opprinnelig en ekstraskatt på arbeidsfrie inntekter. Slik formueskatteregelverket er i dag beregnes formuen av næringsdrivendes driftsmidler uavhengig av om de gir arbeidsfrie inntekter eller ikke. En rekke næringsdrivende innenfor håndverksbransjen, servicesektoren, landbruk, fiskeri, småindustri må satse mye oppspart kapital i driftsmidlene for å drive sin næring. Ei næring som i de fleste tilfeller bare gir vanlig tariffmessig inntekt per time eller endog langt lavere. For disse menneskene oppleves det derfor som helt urettferdig å måtte betale formueskatt når inntektsnivået er lavt. Husk; lav inntekt krever høy egenkapital i næringsvirksomheten.

På denne bakgrunn har derfor kravet om å frita den kapitalen som er bundet i næringas fysiske driftsmidler (eksempelvis butikken, båten, jorda, lastebilen eller verkstedet) for formueskatt, blitt sterkere og sterkere. Senterpartiet er fullt ut enig i at det er i strid med formueskattens intensjon å måtte betale formueskatt på disse driftsmidlene. Derfor går vi til valg på at formueskatten på denne arbeidende kapitalen for sjølstendig næringsdrivende tas bort.

- aksjeselskap

For de som ikke er sjølstendig næringsdrivende, men driver sin næringsvirksomhet med begrensa økonomisk ansvar, eksempelvis aksjeselskap, er det i dag enten børsverdien på aksjene (børsnoterte selskap) eller skattemyndighetenes verdifastsetting av aksjene (ikke børsnoterte selskap), som bestemmer formuesverdien av aksjene. Senterpartiet har stor forståelse for de småbedriftseiere som har organisert sin næringsvirksomhet i et aksjeselskap, føler at aksjeselskapet bør likebehandles med sjølstendig næringsdrivende i formeskattsammenheng. Imidlertid vil det være svært vanskelig å skille ut disse selskapene fra andre former for aksjeselskaper med arbeidsfrie inntekter, for de som er passive aksjeeiere i selskapet. Samtidig vil det være svært ulogisk at slike passive aksjeeieres finansinvesteringer i næringsvirkesomhet, skal behandles ulikt med andre finansinvesteringer i formueskattesammenheng.

Derfor mener at Sp at dersom en tok vekk formueskatten på aksjekapitalen vil det raskt undergrave hele formueskattesystemet og bane vei for eiendomskattlegging av en rekke eiendeler og rettigheter; alt fra fiskekvoter til grustak og hus og hytter.

Professor Zimmer ved UIO var leder for Zimmer – utvalget. Eiendomsskatteutvalget (NOU 1996: 20) beskrev dette svært fyldig. Fordelen ved eiendomsskatt sett fra Zimmer sin side var sjølsagt at eiendom ikke kan flyttes ut av landet med fri kapital bevegelse over landegrensene, samtidig som finanskapitalen fikk enda bedre vilkår gjennom nullskatt på finansformue. I historisk sammenheng ville altså ringen være sluttet dersom en fikk vekk formueskatten til fordel for generell eiendomskatt (les matrikkelskyldskatt) med 1800- tallets språk.

Restaureringen av formueskatten med fritak for sjølstendig næringsdrivende vil rette opp formueskattens urimeligheter og gjøre det gunstigere å organisere sin næringsvirksomhet i et sjølstendig eierskap. I dag favoriseres aksjeselskapsformen med begrensa økonomisk ansvar. Senterpartiet mener dette er urimelig. Alle sjølstendig næringsdrivende har ubegrensa økonomisk ansvar i sin næringsdrift (kan i verste fall risikere å tape alt ved en konkurs).