Viser arkivet for stikkord senterpartiet

Seier for grønn industri!

FOLLUMSTØTTE – GJENNOMSLAG FOR SENTERPARTIETVANSKELIG FOR NRK BUSKERUD

Jeg har lenge jobba for at det skal bli ei ny framtid for treforedlingsindustrien i Norge. Det er uante muligheter i norske naturressurser, kombinert med moderne teknologi. Der kan nøkkelen til å løse klimakrisa ligge. Hvis vi i framtida kan lage produkter på råstoff fra fornybare naturressurser, istedet for fossile, hvis energien vi bruker ikke forurenser, så er vi mye nærmere et godt miljø enn vi er i dag. Altfor få politiske ledere har sett den muligheten som ligger i grønn industri. For å sette skikkelig fokus på det vi i Senterparti har jobba med å sette på kartet lenge, dro vi til Follum tirsdag.

Der lanserte vi planen om en investeringsstøtteordning for miljøteknologi (beskrevet her i bloggen) og vi lova de frammøtte fra pressen å gjøre det vi kan, med den tyngden vi har i regjeringa, for at det skulle bli penger i neste statsbudsjett. Statsbudsjettet er gjenstand for regjeringsforhandlinger denne uka. Sånn fungerer demokratiet, heldigvis. Alle partier må samle flertall for sitt syn før enn kan få noe gjennomført. Det er derfor en seier for meg og Senterpartiet at Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad på Follum lanserte den nye ordningen miljøteknologi – investeringsstøtte i dag.

At vi på tirsdag ikke kunne forskuttere forhandlingene fikk Ringerikes Blad til å fokusere på at de ansatte var skuffa over at Senterpartiet ikke kom med løfter. NRK Buskerud synes det var for langt å reise til Hønefoss (i motsetning til DN, TV2, Nationen, ANB) og tok seg ikke bryet med å ringe meg, men brukte Ringerikes Blads nettvinkling i radiosendingene gjennom hele tirsdagen. (En vinkling som ble betydelig moderert i avisas papirutgave onsdag, som var mer gjennomarbeida.)

Men toppen av slett journalistikk var ikke nådd med det! I dag kunne NRK Buskerud nemlig meddele at Sylvia Brustad kom til Follum med penger, i motsetning til Liv Signe Navarsete som ikke ga slike løfter da hun var på fabrikken tirsdag! NRK Buskeruds radiomeldinger er resultat av den generelt grunne og dårlige samfunnsjournalistikken de bedriver. De evner ikke å se sammenhenger og viser ingen interesse for å følge med på hva vi i Senterpartiet engasjerer oss i og har et ærlig oppriktig engasjement for.

Tirsdag sa jeg at størrelsesorden 100 millioner var realistisk i denne runden. I dag kom svaret i form av regjeringens pressekonferanse på Follum. Senterpartiet har nådd fram i forhandlingene. At myndighetene nå åpner døra med en støtteordning, gjør at det er grunn til å være optimist på vegne av Senterpartiets mål om at staten skal bli en aktiv bidragsyter for utvikling av grønn industri i Norge.

Regjeringen gir nå investeringsstøtte til kommersialisering av miljøvennlige løsninger. En slik investeringsstøtteordning vil gi den norske miljøteknologisatsingen et betydelig løft. Investeringsstøtteordningen skal administreres av Innovasjon Norge og skal hete miljøteknologi – investeringsstøtte. Ordningen skal være oppe å gå fra 2010. Ordningen er i dag på 100 millioner kroner. Biooljeprosjektet på Follum er eksempel på et prosjekt som kan få investeringsstøtte over denne ordningen.

For meg og Senterpartiet er dette et første skritt i riktig retning. Vi vil bruke dette gjennombruddet til å fortsette kampen for en offensiv politikk og satsing på grønn industri. Det ligger store muligheter i grønne næringer i framtida. Det kan bli Norges viktigste bidrag til å løse klimakrisa. Jeg ønsker at ungdom i Buskerud skal kunne ta utdanning i naturforvaltning og utnyttelse av teknologisk kunnskap og vite at det finnes moderne grønne arbeidsplasser i fylket.

Follum-støtte!

Se film fra Follumbesøket

Senterpartiet går inn for en ny ordning med investeringsstøtte til kommersialisering av miljøvennlige løsninger. Investeringsstøtteordningen vil gi den norske miljøteknologisatsingen et betydelig løft. Ordningen skal administreres av Innovasjon Norge og skal hete miljøteknologi – investeringsstøtte. Ordningen skal være oppe å gå fra 2010.

I går lanserte Liv Signe Navarsete og jeg ordningen miljøteknologi – investeringsstøtte under et besøk på Follum. Dette er den mest konkrete planen som er gitt til nå, for å få Xynergos prosjekt om en biodieselfabrikk på Follum opp og gå. Vi skal stå på det vi kan for å få med oss regjeringspartnerne på en finansiering av dette og vi har grunn til å være optimister!

I regjeringserklæringen Soria Moria står det at:

”Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne”.

”Regjeringen vil etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping”, samt ”styrke det offentlige virkemiddelapparatet”.

For Senterpartiet er formålet med miljøteknologi – investeringsstøtte å legge til rette for omstilling av norsklokalisert industri til nye produksjonsmåter. Omstillingen skal skje basert på ny teknologi hvor investeringer på kort sikt ikke er foretaksøkonomisk lønnsomme. Dette skyldes at investeringskostnadene blir for store i forhold til dagens markedspris på de miljøvennlige produktene. Senterpartiet mener derfor det er viktig at staten stiller opp med investeringskapital i størrelsesorden 30-50 prosent av investeringen, slik at private bedrifter kan se det økonomisk forsvarlig å investere i framtidas teknologi.

Nils Peter Undebakke, gruppeleder i fylkestinget Senterpartiet, Gudbrand Gulsvik, Viken Skog og Liv Signe Navarsete.

Omstilling av norsklokalisert industri

Regjeringen har besluttet å utarbeide en nasjonal næringsstrategi for miljøteknologi i et nært samarbeid med næringslivet. Forum for miljøteknologi (under ledelse av departementsråden i Miljøverndepartementet) har vist at mange ulike bedrifter står på terskelen til framtidas teknologiske løsninger, men har behov for statlig medfinansiering for å kunne ta spranget.

Eksisterende virkemidler – ikke tilstrekkelige

Også andre erfaringer det siste året har vist at eksisterende, offentlige virkemidler ikke er tilstrekkelige for å oppnå vårt ønske om å medvirke til en slik omstilling av imdustrien. Senterpartiet vil derfor arbeide for at en ny investeringsstøtteordning, investeringsstøtte – miljøteknologi, kommer på plass som en del av Innovasjon Norges virkemiddelapparat i 2010. En slik ordning vil gjøre at Follum/Xynergo kan dra nytte av medfinansiering. Medfinansiering er helt nødvendig for en sårt trengt omstilling av Follum, slik at bedriften får flere bein å stå på. Norske Skog/Xynergo arbeider med utvikling av teknologi og vil bygge et produksjonsanlegg for bioolje og 2. generasjons biodiesel basert på norsk trevirke.

Modell for investeringsstøtte i tråd med ESAs retningslinjer

Retningslinjene for offentlig støtte til miljøtiltak er gitt av overvåkningsorganet ESA. ESA besluttet den 16. juli 2008 å innta nye retningslinjer for offentlig støtte til miljøformål. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart. Av tiltakene som kan godkjennes som lovlig støtte er investeringsstøtte og driftsstøtte for å fremme produksjon av energi fra fornybare energikilder. Retningslinjene åpner for å gi driftsstøtte for å kompensere for kostnadsdifferansen mellom produksjonskostnadene for fornybar energiproduksjon og markedsprisen på energi, i tillegg til et støttesystem bygget på markedsmekanismer, for eksempel grønne sertifikater. Det er terskelverdier på investeringsstøtte som gjør at all støtte som overstiger 7,5 millioner Euro må notifiseres særskilt til ESA. En eventuell miljøstøtteordning kan enten notifiseres i henhold til regelverket for støtte til miljøformål, eller meldes i henhold til gruppeunntak. De fleste støttesatser innenfor gruppeunntaksregelverket er lavere enn det ordinære regelverket, men prosessen for å kunne ta i bruk ordningen vil være mye raskere.

Krever modige eiere og politikere

Medfinansiering og samarbeid forutsetter eiere som våger å satse nytt og ser sitt samfunnsansvar med å foredle blant annet norsk tømmer. Norske Skog har tjent sine penger på norsk tømmer, norsk arbeidskraft og norsk vannkraft. En slik statlig investeringsstøtteordning er en nødvendighet, men vil aldri være tilstrekkelig dersom ikke man har et samarbeid mellom eier, fagforening og skogeiersamvirket, som i fellesskap ser seg tjent med og våger å investere for framtida i Norge. Slik var det ved etableringen av Nordenfjeldske Treforedling i Skogn i 1962 (den første bedriften i Norske Skog-konsernet).

Siden nedleggelsen av Union i Skien har situasjonen for norske treforedling utviklet seg i dramatisk negativ retning, og mange bedrifter er i dag i en svært sårbar situasjon. Senterpartiet kan ikke sitte å se på at den delen av skogen som har vært brukt som råstoff i treforedlingsindustrien nå skal vernes, brennes eller eksporteres som rundtømmer til kontinentet. Bare land uten næringspolitikk, kapital og kompetanse velger å innrette seg så gammeldags.

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I dagens Klassekampen oppfordrer jeg Venstres Gunnar Kvassheim til å kvesse kniven. Avisa har i det siste hatt en god debatt om næringspolitikken. De som vil omstilling i grønn retning bør kvesse knivene, for det er en stor jobb som må gjøres. Her er innlegget:

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I Klassekampen 1. juli kommenterer Venstres Kvassheim at jeg arbeider for en aktiv næringspolitikk som kan gi grønne arbeidsplasser.

I denne stortingsperioden har det vært brei enighet mellom regjering og opposisjon om å satse på olje- og gass og velferdsforbedringer for de som tjener godt. Dette har vært en stilltiende prioritering og overenskomst. Senterpartiet har innenfor regjeringsarbeidet prøvd å dreie fokuset mot økt produksjon av fornybar energi og en fordelingspolitikk som prioriterer folk som tjener rundt 150 kroner i timen. Dette har vi ikke fått gjort nok med. Venstre har i den økonomiske politikken ikke hatt noen tung annerledes prioritering enn det som er konsekvensen av den stilltiende overenskomsten.

Finanskrisa har enda klarere synliggjort behovet for å investere i norsk grønn næringsutvikling. Verdens tre store kriser, finans, matvare- og klimakrisa må løses og omstilling fra olje- og gass til fornybarproduksjon er Norges viktigste bidrag. Mitt innspill på Senterpartiet og Res Publicas seminar om næringspolitikk i en krisetid bygde på det faktum at; karbon og karbonmolekylet er helt sentralt i en rekke kjemiske prosesser og produkter, og i energiforsyninga. Alt karbon stammer fra fotosyntesen, enten i dag eller for millioner av år siden.

Et av disse fornybare karbonproduktene er tømmer. Vår treforedlingsindustri er i krise. Markedet for avispapir stuper. Mer av det mindreverdige trevirke må sjølsagt brukes som energi til oppvarming. Men framtidas utfordringer krever langt mer av oss. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det til avanserte produkter. Borregaard er et norsk verdensledene selskap på dette oområdet. Det er denne tradisjonen som må gi innhold til uttrykket framtidas grønne industri.

Etablering av en kjemifabrikk på Follum i Hønefoss skal være en pioner for en slik utvikling i innlandsnorge, hvor det er skau på alle kanter. For å realisere dette trengs statlig støtte for å få prosjektet lønnsomt. Hvis vi ser tilbake på vår stolte industritradisjon, er det nettopp samspillet mellom private eiere og staten som har gjort slik industriutvikling mulig. Derfor må Innovasjon Norge styrkes med nødvendig kapital. Innovasjon Norge må også bestå av en statlig næringsbank som har nødvendig kapitalstyrke, langsiktighet, risikovillighet og pris, slik at det blir satt nødvendig fart i denne industritenkningen.

En slik grønn industripolitikk er nå lovlig i henhold til EUs konkurransepolitikk. Senterpartiet representerer her en nytenkning, så kvess kniven Kvassheim! Er du med på en slik konkret politikk for grønn næringsutvikling?

Posttjenester i hele landet

Postkom, de postansattes fagforening, markerte i dag foran Stortinget at de mener at EUs postdirektiv vil gi dyre, dårlige og distriktsfiendtlige posttjenester om det innføres i Norge. Jeg frykter at de har rett og er glad for at Liv Signe Navarsete sier at veto kan bli aktuelt. Senterpartiet vil opprettholde et godt posttilbud i hele landet. Noen plasser føler folk allerede at det er for dårlig. Det er ikke rettferdig at posttjenester skal være dyrere eller dårligere der det bor få folk, enn der det bor mange. Et fullstendig markedsstyrt postsystem vil føre til det. Regjeringa må derfor sette seg grundig inn i hva EUs postdirektiv innebærer før den tar stilling.

På Løvebakken møtte både Frps Sandberg, Ap og SV. At førstnevnte ikke ville ikle seg fagforeningas skjorte med påskrift: dyrt, dårlig og distrikstfiendtlig, har jeg respekt for. Den står ikke akkurat i stil med Frps markedsliberale linje. Mer overraska var jeg over at jeg og Hallgeir Langeland ble stående aleine med fagforeningas skjorte blant de rød-grønne. Kanskje sånne plagg ikke er på mote i Arbeiderpartiet om dagen? Jeg fant ut at jeg ikke kunne være så kresen, sjøl om jeg sjølsagt skulle ønske at skjorta var grønn!

Skap frie arbeidsfolk

Ser at min og Senterpartiets mening om arbeidsinnvandring og i hvilke former det bør foregå, gjengis galt fortsatt. Blant annet i siste utgave av Morgenbladet. Poster derfor et innlegg jeg skrev for å forklare Senterpartiets syn.

Skap frie arbeidsfolk

I dag har arbeidsinnvandrere fra de nye EU- landene rett til norske velferdsordninger etter 1 års arbeid i landet. Det er samtidig krav til arbeidstillatelse, heltidsarbeid og norsk minstelønn.

Senterpartiet vil forhindre et kjøpers marked av arbeidskraft, hvor konkurransen om arbeidskraft i Norge truer norske lønns- og arbeidsvilkår og gir flere midlertidige ansettelser. Samfunnskontrakten i Norge er basert på at brede lag av befolkningen har en god inntekt å leve av i forhold til vårt kostnadsnivå. Det skaper fundamentet for skattevne og muligheten til å opprettholde den nordiske velferdsmodellen.

Samfunnsstrukturen i Baltikum er i dyp krise, med dramatisk økning i arbeidsløsheten og kraftig reduksjon i lønnsvilkår. Tyskland og Østerrike bruker klausulen i overgangsordningene som sier at disse kan fortsette ved: ”alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet”, og forlenger overgangsordningene til 2011.

Jeg har ikke tatt til orde for å frata utenlandske arbeidstakere opparbeidede rettigheter. Men jeg har reist spørsmålet enhver ansvarlig politisk ledelse bør stille; Er det klokt at framtidas utenlandske arbeidstakere, når overgangsordningene etter planen opphører 1. mai, får fulle dagpengerettigheter i Norge om de tjente over 105 384 (1,5G) i fjor?

Vi må stille krav til anstendig lønn og fulltidsarbeid, og en rimelig opptjeningstid i Norge før en blir del av velferdsordningene. Av samme grunn som jeg er i mot tjenestedirektivet, er jeg i mot fri flyt av arbeidskraft mellom land som har svært ulike økonomiske og sosiale forhold. Jeg ønsker ikke et dagpengeregelverk som får folk til å velge Norge som arbeidsland, hvis vi ikke kan tilby de helårsarbeid. Det vil på sikt kunne undergrave de samme velferdsordningene.

Jeg har som store deler av fagbevegelsen, tatt til orde for at norske lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtalene må gjøres gjeldene for alle som arbeider i en bransje, eksempelvis også i landbruket. Regelverket må legge til rette for en arbeidsinnvandring som står i forhold til antall langsiktige arbeidsplasser vi har å tilby med skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Gjør vi ikke det vil alle som jobber i Norge tape på det.

Målet er et arbeidsmarked der arbeidsfolk, norske eller arbeidsinnvandrere, er frie til å skaffe seg heltidsarbeid og betale regningene sine. Frie til å opprettholde et nøkternt forbruk og ikke måtte lånefinansiere det. Frie til å benytte et solid velferdssystem etter å ha gjort sin plikt.

Fri flyt, uten regler, vil aldri gi frie arbeidsfolk.

Brustad og Tjenestedirektivet

I dag vedtar Stortinget tjenestedirektivet.

I ei tid med stor økonomisk usikkerhet er det en stor kjangse å ta. Det er også merkelig at vi i en tid med finanskrise som har oppstått på grunn av noens altfor store tiltro til fri flyt, skal innføre et system for økt fri flyt i enda en sektor. Målet med tjenestedirektivet er størst mulig utveksling av arbeidskraft i mellom regioner med høyst ulike sosiale og økonomiske forhold, uten reguleringer som sørger for skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.

Et liberalistisk system skapt for å lage et kjøpers marked om arbeidskraft. Et “race to the bottom” som det heter på engelsk- der reallønningene synker og lånegjeld må øke for å opprettholde et forbruk.

Senterpartiets statsråder tok dissens i regjering, vi stemmer i mot i Stortinget, men beklager at vi ikke klarte å stoppe tjenestedirektivet fra å bli norsk lov.

En av kjernene i debatten om tjenestedirektivet har vært om et land kan sikre at alle som arbeider i landet skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår. Eller om Øst – Europeere som arbeider i Norge skal kunne lønnes i Norge etter øst- europeiske forhold.

Min og Senterpartiets forståelse er at vi verken med dagens EØS avtale, eller etter tjenestedirektivet innføres, har den fulle frihet til å sikre alle i Norge skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Det skyldes at EU- retten er dynamisk og at tjenestedirektivet er en forsterkning av allerede eksisterende svakheter i andre direktiver vi er underlagt, som for eksempel utstasjoneringsdirektivet. Det har flere dommer avsagt av EU – domstolen vist. I artikkel 1.6 i tjenestedirektivet slås det fast at norsk arbeidsrett vil underlegges EU- retten.

Frontene i debatten om tjenestedirektivet har stått fast lenge. Det kommer likevel en innrømmelse fra tjenestedirektivtilhengerne i dag. I innstillingen til Stortinget står det:

DIREKTIVET SLÅR FAST AT TENESTEYTAR ER UNDERLAGT REGLANE I DEN STATEN DER DEI ER ETABLERTE.

I EUs første utkast til direktiv stod det svart på hvitt at det skulle gjelde et slikt opprinnelseslandsprinsipp for utenlandske tjenesteytere. Og nå sier altså Stortinget at det fortsatt er tilfellet fordi om EU på sedvanlig vis valgte en mer ullen formulering for å få kompromisset om tjenestedirektivet vedtatt i unioen. I direktivteksten omtales landet der det firmaet du jobber for er etablert, som etableringsstat, og landet du jobber i som vertsstat. Øst- Europeiske utleiefirmaer i Norge skal opptre etter dette regelverket.

Altså: opprinnelseslandsprinsippet gjelder. Det blir lovlig å la utenlandske arbeidere jobbe under dårligere vilkår. Her om dagen viste noen meg næringsminister Sylvia Brustad sin blogg fra 20. november i år (http://sylviabrustad.blogg.no/), hvor hun skriver:

“Europaparlamentet endte med å vedta et direktiv strippet for det liberalistiske tankegodset som det opprinnelige forslaget var tuftet på. Basert på et kompromiss mellom sosialistene og sosialdemokratene på den ene siden og de liberale og de konservative på den andre siden ble det gjort unntak for en rekke tjenester, i tillegg ble det såkalte opprinnelseslandsprinsippet fjernet.”

Brustad visste med andre ord ikke det samme i november, som hun gjør nå!

De siste åra har EU-domstolen fått større makt. EU omfatter nå 27 land. Unionen underlegger seg stadig nye politikkområder, på bekostning av medlemslandenes rett til å styre. Når 27 ulike land, både sosialt, økonomisk og historisk, skal styre sammen på stadig lavere nivå; ja, da sier det seg selv at kompromissene blir ulne.

Derfor har EU (og Norge gjennom EØS) havna i den situasjonen at EU- domstolen blir satt til å styre der politikere ikke har klart å bli enige. Det er selvfølgelig et stort demokratisk problem. EU- domstolens eneste absolutte direktiv gitt den av EUs traktatgrunnlag er å avgjøre utfallet i saker på en måte som ivaretar de såkallte 4 friheter.

Det betyr at alle andre hensyn er underordna hensynet til marked og fri flyt.

Din fritid i våre hender!

I Hemsedal bor en ung engasjert mann som heter Pål Rørby. Bygutt som har valgt bygda som sitt bosted. Han mener bygda er den beste plassen for han som friluftsmenneske. Pål har pekt på noe som jeg og resten av fylkespartiet ikke har tenkt så mye på tidligere. Vi som er født og oppvokst der andre tilbringer sin fritid glemmer ofte å vise til det betydelige arbeidet som legges ned for at folk skal kunne dyrke sine fritidsinteresser. Det var bakgrunnen for at Pål og jeg sammen skrev innlegget under til Buskerud- avisene:

Har du tenkt på at Senterpartiets politikk for styrking og bevaring av lokalsamfunnene er en politikk for å sikre deg dine fritidsopplevelser?

Senterpartiet mener alle som er genuint interessert i vakende ørret i fjellvann, nypreppa alpinløyper, nykjørte langrennsspor, spenninga som oppstår når Steggen rapper i buskene og draget i stanga når Kveita hugger, bør delta i vår kamp for livskraftige lokalsamfunn i hele landet.

Fritid og opplevelser i frisk luft er svært viktig for mange i Norge. Både by og bygdefolk fisker i fjellvann og elver, går i fjell og skog. Mange hiver seg i bilen så fort fredagen er et faktum fra desember til påske for å stå på ski, både nedover og bortover. For at fritida skal kunne nytes i norsk natur må det lokal innsats til. De som kommer på besøk kan ikke gjøre denne jobben, og skal heller ikke gjøre det. Norge som tur – og ferieland har vokst fram side om side med lokal forvaltning og fornuftig bruk av naturressursene. Det er kultivering, beiting og skogsdrift som har gjort mye av norsk natur framkommelig og tilgjengelig.

Senterpartiet vil styrke leverandørene av dine fritidsopplevelser. Vi vil bidra til fungerende lokalsamfunn som ivaretar, vedlikeholder og tilrettelegger også for de som er gjester i friluft. Det må bli lettere å kunne leve av en bærekraftig forvaltning av naturressursene. Respekten for frivillighetens uunværlige bidrag må resultere i politiske forpliktelser. Det styringshungrige byråkratiet i Oslo må temmes, så det lokale vettet kan få virke. Dette er oppskriften som har gitt oss en mangfoldig og anvendelig norsk natur. Gjennom århundrer er grunnlaget lagt for det naturmangfoldet vi har i dag.

Det er mange hverdagshelter som står på for at alle skal ha tilgang til fjellet og marka. Langrennsløypene må kjøres hele vinteren, turløyper må merkes, stier ryddes, grunneiersameiet må definere antall jaktkort for kommende sesong og administrere salg av kort og utleie av hytte, laksetrappa må graves og støpes. Når noe går galt er snøskuterne der eller bikkje på spor. Det er et mylder av lokal aktivitet vi er helt avhengige av for å kunne dyrke våre fritidsinteresser.

For artikkelens skribenters vedkommende er snøbrettkjøring og arbeid i frisk fjelluft det vi drømmer om når timene inne føles lange. Den yngste som nyslått Hemsedøl med bakgrunn fra Manglerud, den eldste med tilhørighet på bygdene. Felles er kjærligheten til naturen.

Det er påstått mye om distriktenes avhengighet av byene. Vi ønsker større oppmerksomhet rundt at distriktene subsidierer byene med gode opplevelser!