Viser arkivet for stikkord omstilling

Næringspolitikk i krisetid

I går arrangerte tenketanken Res Publica i sammen med oss i Senterpartiet konferanse på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var hvilken næringspolitikk Norge bør føre i ei tid der verden opplever klima-, matvare- og finanskrise.

Det var en lærerik dag med internasjonale fagfolk som det er verdt å lytte til. Erik Reinert, norsk økonom som har fått plass i finanskrisekommisjonen regjeringa har oppnevnt, har gitt ut boka Spontant Kaos – økonomi i en ulvetid. Boka er absolutt verdt å lese. Knallsterkt om finanskrisas årsaker og Norges muligheter til å bruke oljeformuen til noe mer enn å spekulere på utenlandske børser. Rainer Kattel ga en tilstandsrapport på Baltikum. Det er dramatisk det som skjer, lønningene er rasert og folk mister jobbene sine. De står ovenfor en devaluering på om lag 50%. Det vil for mange bety at lån for de som har dem i euro blir dobbelt så vanskelige å betjene.

Og Yajati Gosh, professor fra universitet i New Dehli, forklarte mekanismene bak matvarekrisa. Matvarekrisa har ikke blitt mindre sjøl om verden snakker mindre om den. 1 milliard mennesker sulter. Gosh viste hvordan spekulasjonen på finansmarkedene henger sammen med spekulasjon i matvarer. Enorme svingninger i matvaremarkedene og økte priser har ramma både produsenter og konsumenter i fattige land voldsomt. De som tjener på spekulasjonen er mellomleddene. Og utfallet er at ustabile priser gir lavere produksjon, fordi produsentene ikke vet hva de har å forholde seg til.

Erik Reinert og Yajati Gosh

Annalisa Primi fra OECD snakka om det teknologiske skiftet verden nå er inne i.

Eksemplene i Norge er for mange på at vi ikke bruker de mulighetene vi har til å hevde oss innenfor nye teknologier. I Buskerud foredles grantrærne nå til lite lønnsomt avispapir. I framtida må vi bruke råvarene til mer avanserte, kjemiske produkter. Produkter som vil komme til erstatning for oljebaserte plastprodukter. Det må vilje og kraftig satsing til for å bevege Norge fra å være storprodusent og forbruker av olje- og gass, til å bli en nasjon som satser på fornybare ressurser. Klimaendringene og miljøødeleggelsene vi ser i verden, med størst konsekvenser for fattige er den viktigste grunnen til at vi må omstille. Men det er også helt nødvendig om Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv i framtida.

Derfor tok jeg med meg enn kvist i fra slottsparken og eksempler på produkter som kan komme ut av karbonforbindelsene på podiet i går. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det så det kan bli avanserte produkter. Plaststoler som vi sitter i nå om sommeren kan eksempelvis lages av karbonforbindelser fra treverk, og ikke fra oljebaserte produkter som i dag.

I en Soria Moria 2 avtale må det derfor inngå bedre støtteordninger til alternativ energi, skattefordeler for innovative bedrifter, strengere krav om å beholde investeringene i norske, innovative bedrifter og statlig hjelp til omstilling av industribedriftene.

Staten må hjelpe fram grønn industri. Skal grønne løsninger lønne seg må staten hjelpe bedriftene over kneika, ved å bidra med kapital, forskning og støtteordninger.

Jeg har derfor foreslått å etablere en statlig næringsbank. Avskrivingsreglene for bedrifter bør som økonomen Erik Reinert har foreslått endres slik at nyskapende investeringer blir lønnsomme. Aksjeloven må endres slik at patenter og kapital blir i Norge når bedrifter får hjelp av staten til å utvikle nye patenter.

“Intervju i Klassekampen”: http://www.klassekampen.no/56222/article/item/null