Viser arkivet for stikkord nasjonalstaten

FINANSKRISEN – NASJONALSTATENS RENESSANSE

Det er i dag et altfor ensrettet økonomisk fagmiljø i Norge. Vi trenger større mangfold og mer løpende debatt om ulike løsninger. Finansministeren har varslet at det skal nedsettes en kommisjon som skal gi en bred vurdering av finansmarkedets virkeområde. Senterpartiet gikk tidlig inn for at det måtte nedsettes en slik kommisjon. Kommisjonen må bestå av folk med ulike meninger om økonomisk politikk, fra ulike fagområder, hvor historie, naturvitenskap og humanistiske fagområder også måtte tas med.

Svikten i markedssystemet har skjedd på flere nivå. Institusjonelt forandret de internasjonale bankene seg fra leverandører av nyttige tjenester til spillekasinoer. Det gjorde bankene fordi både de sjøl, tilsynsmyndighetene og politikerne, som styrer tilsynsmyndighetene, gav etter for det som den økonomiske eliten kaller hypotesen om effektive markeder. Hypotesen om effektive markeder var bygd på tillitt til at feilprising av aktiva var umulig, og at behovet for tilsyn dermed var lite.

Hypotesen om effektive markeder har feilet. Finanskrisen er nettopp et resultat av spekulasjon i ikke-reelle verdier og feilprising av aktiva. I USA var spekulasjonsverdien i boligmarkedet langt større enn boligenes reelle verdi. Helt til bobla sprakk. Krisen peker også på en moralsk svikt: et system bygd på gjeld. I bunnen av den moralske svikten ligger tilbedelsen av veksten for vekstens skyld, snarere enn som en vei til det gode liv. Det teologiske språket kunne ha avslørt kredittboblen som «syndens sold» – lønn som fortjent for en forbløffende ødselhet. Det skjedde ikke. Finanskrisen stiller spørsmål ved framskrittets hastighet og retning. Vil det komme en pause for ettertanke, eller vil vi fortsette som før etter et ras av mindre justeringer?

Finansmarkedenes virkemåte må endres fra å være arena for spekulasjon til å bli et nødvendig stillas for realøkonomien, en markedsplass for salg og kjøp av reelle verdier. Finanskrisen må føre til en ny debatt om globalisering og om økonomisk vekst er et absolutt gode. Økonomien må føres sammen med etikken ved å stille spørsmålet: Hva er meningen med rikdom? Det gode liv var opprinnelig å leve i harmoni med naturen og våre medmennesker.

Økonomien trenger et nytt utgangspunkt. I bunnen for en ny organisering av økonomien må det ligge en forståelse for at folk, i en verden i rask endring, ikke alltid har tilstrekkelig informasjon til å inngå kontrakter til såkalt riktig pris. Rammene og spillereglene for et marked som fungerer med basis i realøkonomien og samfunnets produksjon av reelle verdier, må legges politisk. Rettferdig fordeling blir et nøkkelord. Hvis vi skal kunne få et ordnet internasjonalt system, må de internasjonale institusjonene fremme disse verdiene. Slaget vil også stå om nasjonalstatenes rolle i framtidas globaliserte økonomi, for nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.