Viser arkivet for stikkord næringsliv

Næringspolitikk i krisetid

I går arrangerte tenketanken Res Publica i sammen med oss i Senterpartiet konferanse på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var hvilken næringspolitikk Norge bør føre i ei tid der verden opplever klima-, matvare- og finanskrise.

Det var en lærerik dag med internasjonale fagfolk som det er verdt å lytte til. Erik Reinert, norsk økonom som har fått plass i finanskrisekommisjonen regjeringa har oppnevnt, har gitt ut boka Spontant Kaos – økonomi i en ulvetid. Boka er absolutt verdt å lese. Knallsterkt om finanskrisas årsaker og Norges muligheter til å bruke oljeformuen til noe mer enn å spekulere på utenlandske børser. Rainer Kattel ga en tilstandsrapport på Baltikum. Det er dramatisk det som skjer, lønningene er rasert og folk mister jobbene sine. De står ovenfor en devaluering på om lag 50%. Det vil for mange bety at lån for de som har dem i euro blir dobbelt så vanskelige å betjene.

Og Yajati Gosh, professor fra universitet i New Dehli, forklarte mekanismene bak matvarekrisa. Matvarekrisa har ikke blitt mindre sjøl om verden snakker mindre om den. 1 milliard mennesker sulter. Gosh viste hvordan spekulasjonen på finansmarkedene henger sammen med spekulasjon i matvarer. Enorme svingninger i matvaremarkedene og økte priser har ramma både produsenter og konsumenter i fattige land voldsomt. De som tjener på spekulasjonen er mellomleddene. Og utfallet er at ustabile priser gir lavere produksjon, fordi produsentene ikke vet hva de har å forholde seg til.

Erik Reinert og Yajati Gosh

Annalisa Primi fra OECD snakka om det teknologiske skiftet verden nå er inne i.

Eksemplene i Norge er for mange på at vi ikke bruker de mulighetene vi har til å hevde oss innenfor nye teknologier. I Buskerud foredles grantrærne nå til lite lønnsomt avispapir. I framtida må vi bruke råvarene til mer avanserte, kjemiske produkter. Produkter som vil komme til erstatning for oljebaserte plastprodukter. Det må vilje og kraftig satsing til for å bevege Norge fra å være storprodusent og forbruker av olje- og gass, til å bli en nasjon som satser på fornybare ressurser. Klimaendringene og miljøødeleggelsene vi ser i verden, med størst konsekvenser for fattige er den viktigste grunnen til at vi må omstille. Men det er også helt nødvendig om Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv i framtida.

Derfor tok jeg med meg enn kvist i fra slottsparken og eksempler på produkter som kan komme ut av karbonforbindelsene på podiet i går. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det så det kan bli avanserte produkter. Plaststoler som vi sitter i nå om sommeren kan eksempelvis lages av karbonforbindelser fra treverk, og ikke fra oljebaserte produkter som i dag.

I en Soria Moria 2 avtale må det derfor inngå bedre støtteordninger til alternativ energi, skattefordeler for innovative bedrifter, strengere krav om å beholde investeringene i norske, innovative bedrifter og statlig hjelp til omstilling av industribedriftene.

Staten må hjelpe fram grønn industri. Skal grønne løsninger lønne seg må staten hjelpe bedriftene over kneika, ved å bidra med kapital, forskning og støtteordninger.

Jeg har derfor foreslått å etablere en statlig næringsbank. Avskrivingsreglene for bedrifter bør som økonomen Erik Reinert har foreslått endres slik at nyskapende investeringer blir lønnsomme. Aksjeloven må endres slik at patenter og kapital blir i Norge når bedrifter får hjelp av staten til å utvikle nye patenter.

“Intervju i Klassekampen”: http://www.klassekampen.no/56222/article/item/null

Fagskoler viktige for næringslivet

I går var det debatt i Stortinget om fagskolenes framtid. Det er av den type ordskifter som får lite offentlig oppmerksomhet. Det gjør også fagskolene ellers i utdanningspolitiske debatter. Det synes jeg er synd og at vi bør gjøre noe med.

Fagskolene er langt viktigere enn det som det offentlige ordskiftet om utdanning viser. Det er veldig mye nøkkelpersonell på golvet i bedriftene som har fagskole. Det er veldig mange ledere i små og mellomstore bedrifter som har fagskole. Det er i det hele tatt personer som greier å kombinere stor faglig innsikt med ledelse og derfor er helt avgjørende for at bedriftene skal utvikle seg trygt og hele tida omstille seg og formes etter det behovet som er.

Senterpartiet er veldig glad for og vil støtte sterkt opp under at fagskolene skal være et sjølstendig alternativ til høyere utdanning. Det skal kunne være en sjølstendig, avsluttet utdanning som skal gi den kompetansen som er nødvendig når det gjelder de temaene og de kvalitetskrav som stilles i utdanninga. Det er et fint system hvor en i stor grad bygger på videregående fagbrev og praksis. Når en så har fagskolen, kan en gå rett ut i arbeidslivet.

Arbeidsgiverne er veldig opptatt av disse studentene, og medvirker i mange tilfeller til å finansiere utdanninga, for det er en utdanning som gjør at de ikke trenger å lære opp studentene når de kommer inn i bedriftene deres.
Den kan også danne grunnlag for videre universitetsutdanning, og det er bra. Men hovedsaken er at det må være et avsluttende studium. Siden utdanninga er lagt opp på denne måten, får en motiverte studenter, og en får gjerne eldre studenter. Det er lettere å gjennomføre et studium når en foretar rett valg. Da er fullføringsprosenten stor; det er en stor prosent som gjennomfører utdanninga, fordi en er genuint interessert i det faget en går videre i.

Den tida vi nå er inne i, viser at det er et stort behov for omstilling. Det vil etter Senterpartiets vurdering bli økt behov for slik utdanning, en utdanning hvor en går dypere inn i stoffet og dermed blir bedre kvalifisert i forhold til de stadig strengere krav som stilles, enten det er innen helse- og omsorgsfag eller innen tekniske fag eller andre fagretninger. Det er et flott system hvor en har en nær kontakt med arbeids- og næringslivet.

Jeg er glad for det som statsråden har sagt om trygghet når det gjelder finansiering. Jeg forstod det også sånn at statsråden var positiv til at skoletilbudet skulle få penger slik at en hele tida kunne omstille tilbudet og dermed ha en økonomi som gjør at en ikke blir låst økonomisk og ikke kan endre tilbudet ut fra kommende behov. Den historiske finansieringa som vi har i dag, er en svakhet i så henseende. Jeg regner med at statsråden vil gå nærmere inn i det. Det er også blitt påpekt overfor oss at finansieringa i dag for helse- og sosialfag, med 50 000 kr pr. årsplass, er for lav i forhold til det som er nødvendig for å gi en sikker utdanning.

Fra opposisjonen er det sagt at overføring av dette utdanningstilbudet til fylkeskommunen fra 2010 er negativt. Jeg forstår det sånn. Senterpartiet kan ikke forstå at det trenger å være det – langt ifra. Det skoleslagets nære kontakt med arbeids- og næringslivet er jo nettopp en mulighet for det lokale og regionale arbeids- og næringsliv til å påvirke fylkeskommunen og dermed påvirke til å endre tilbudet hele tida ut fra hva behovet er. En slik overføring til fylkeskommunen gir i stor grad en mulighet for at en her kan få en trygg utdanning.

Men det som er kjernen i det hele, er den politiske respekten denne utdanninga har og hvordan vi som folkevalgte formulerer oss om denne utdanningsretninga. Det kan hende at vi når vi uttaler oss om status, skal begrense oss noe når det gjelder å si at kunnskapssamfunnet er basert på teoretisk utdanning. Kanskje vi i større grad skulle vektlegge den praktiske, faglige utdanninga sterkere og dermed gi disse studentene en bevågenhet for framtida, slik at de føler at seg mer respektert enn det mange føler i dag.
Jeg er glad for statsrådens positive innstilling. Det er et stort finansieringsbehov, statsråd! Vi håper det blir ivaretatt videre, for det er stort behov for denne utdanninga.