Viser arkivet for stikkord karbon

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I dagens Klassekampen oppfordrer jeg Venstres Gunnar Kvassheim til å kvesse kniven. Avisa har i det siste hatt en god debatt om næringspolitikken. De som vil omstilling i grønn retning bør kvesse knivene, for det er en stor jobb som må gjøres. Her er innlegget:

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I Klassekampen 1. juli kommenterer Venstres Kvassheim at jeg arbeider for en aktiv næringspolitikk som kan gi grønne arbeidsplasser.

I denne stortingsperioden har det vært brei enighet mellom regjering og opposisjon om å satse på olje- og gass og velferdsforbedringer for de som tjener godt. Dette har vært en stilltiende prioritering og overenskomst. Senterpartiet har innenfor regjeringsarbeidet prøvd å dreie fokuset mot økt produksjon av fornybar energi og en fordelingspolitikk som prioriterer folk som tjener rundt 150 kroner i timen. Dette har vi ikke fått gjort nok med. Venstre har i den økonomiske politikken ikke hatt noen tung annerledes prioritering enn det som er konsekvensen av den stilltiende overenskomsten.

Finanskrisa har enda klarere synliggjort behovet for å investere i norsk grønn næringsutvikling. Verdens tre store kriser, finans, matvare- og klimakrisa må løses og omstilling fra olje- og gass til fornybarproduksjon er Norges viktigste bidrag. Mitt innspill på Senterpartiet og Res Publicas seminar om næringspolitikk i en krisetid bygde på det faktum at; karbon og karbonmolekylet er helt sentralt i en rekke kjemiske prosesser og produkter, og i energiforsyninga. Alt karbon stammer fra fotosyntesen, enten i dag eller for millioner av år siden.

Et av disse fornybare karbonproduktene er tømmer. Vår treforedlingsindustri er i krise. Markedet for avispapir stuper. Mer av det mindreverdige trevirke må sjølsagt brukes som energi til oppvarming. Men framtidas utfordringer krever langt mer av oss. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det til avanserte produkter. Borregaard er et norsk verdensledene selskap på dette oområdet. Det er denne tradisjonen som må gi innhold til uttrykket framtidas grønne industri.

Etablering av en kjemifabrikk på Follum i Hønefoss skal være en pioner for en slik utvikling i innlandsnorge, hvor det er skau på alle kanter. For å realisere dette trengs statlig støtte for å få prosjektet lønnsomt. Hvis vi ser tilbake på vår stolte industritradisjon, er det nettopp samspillet mellom private eiere og staten som har gjort slik industriutvikling mulig. Derfor må Innovasjon Norge styrkes med nødvendig kapital. Innovasjon Norge må også bestå av en statlig næringsbank som har nødvendig kapitalstyrke, langsiktighet, risikovillighet og pris, slik at det blir satt nødvendig fart i denne industritenkningen.

En slik grønn industripolitikk er nå lovlig i henhold til EUs konkurransepolitikk. Senterpartiet representerer her en nytenkning, så kvess kniven Kvassheim! Er du med på en slik konkret politikk for grønn næringsutvikling?

Næringspolitikk i krisetid

I går arrangerte tenketanken Res Publica i sammen med oss i Senterpartiet konferanse på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var hvilken næringspolitikk Norge bør føre i ei tid der verden opplever klima-, matvare- og finanskrise.

Det var en lærerik dag med internasjonale fagfolk som det er verdt å lytte til. Erik Reinert, norsk økonom som har fått plass i finanskrisekommisjonen regjeringa har oppnevnt, har gitt ut boka Spontant Kaos – økonomi i en ulvetid. Boka er absolutt verdt å lese. Knallsterkt om finanskrisas årsaker og Norges muligheter til å bruke oljeformuen til noe mer enn å spekulere på utenlandske børser. Rainer Kattel ga en tilstandsrapport på Baltikum. Det er dramatisk det som skjer, lønningene er rasert og folk mister jobbene sine. De står ovenfor en devaluering på om lag 50%. Det vil for mange bety at lån for de som har dem i euro blir dobbelt så vanskelige å betjene.

Og Yajati Gosh, professor fra universitet i New Dehli, forklarte mekanismene bak matvarekrisa. Matvarekrisa har ikke blitt mindre sjøl om verden snakker mindre om den. 1 milliard mennesker sulter. Gosh viste hvordan spekulasjonen på finansmarkedene henger sammen med spekulasjon i matvarer. Enorme svingninger i matvaremarkedene og økte priser har ramma både produsenter og konsumenter i fattige land voldsomt. De som tjener på spekulasjonen er mellomleddene. Og utfallet er at ustabile priser gir lavere produksjon, fordi produsentene ikke vet hva de har å forholde seg til.

Erik Reinert og Yajati Gosh

Annalisa Primi fra OECD snakka om det teknologiske skiftet verden nå er inne i.

Eksemplene i Norge er for mange på at vi ikke bruker de mulighetene vi har til å hevde oss innenfor nye teknologier. I Buskerud foredles grantrærne nå til lite lønnsomt avispapir. I framtida må vi bruke råvarene til mer avanserte, kjemiske produkter. Produkter som vil komme til erstatning for oljebaserte plastprodukter. Det må vilje og kraftig satsing til for å bevege Norge fra å være storprodusent og forbruker av olje- og gass, til å bli en nasjon som satser på fornybare ressurser. Klimaendringene og miljøødeleggelsene vi ser i verden, med størst konsekvenser for fattige er den viktigste grunnen til at vi må omstille. Men det er også helt nødvendig om Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv i framtida.

Derfor tok jeg med meg enn kvist i fra slottsparken og eksempler på produkter som kan komme ut av karbonforbindelsene på podiet i går. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det så det kan bli avanserte produkter. Plaststoler som vi sitter i nå om sommeren kan eksempelvis lages av karbonforbindelser fra treverk, og ikke fra oljebaserte produkter som i dag.

I en Soria Moria 2 avtale må det derfor inngå bedre støtteordninger til alternativ energi, skattefordeler for innovative bedrifter, strengere krav om å beholde investeringene i norske, innovative bedrifter og statlig hjelp til omstilling av industribedriftene.

Staten må hjelpe fram grønn industri. Skal grønne løsninger lønne seg må staten hjelpe bedriftene over kneika, ved å bidra med kapital, forskning og støtteordninger.

Jeg har derfor foreslått å etablere en statlig næringsbank. Avskrivingsreglene for bedrifter bør som økonomen Erik Reinert har foreslått endres slik at nyskapende investeringer blir lønnsomme. Aksjeloven må endres slik at patenter og kapital blir i Norge når bedrifter får hjelp av staten til å utvikle nye patenter.

“Intervju i Klassekampen”: http://www.klassekampen.no/56222/article/item/null