Viser arkivet for stikkord fornybar

USA denne uka, norsk politikk i forrige

Denne uka er jeg i Washington og New York med Stortingets Kontroll – og konstitusjonskomite. Vi har blant annet besøkt Kongressen, den norske ambassaden og den amerikanske riksrevisjonen. I New York skal vi i FN og møte en rekke bistandsorganisasjoner. Et hovedformål med turen er å kunne kontrollere hvordan norske bistandsmidler brukes.

Hallgeir Langeland og jeg fant også litt grønn inspirasjon. Ellers får en alltid litt innsikt i dagliglivet der en er når en reiser. I Washington fikk jeg vite at det nå er over 9% arbeidsledighet, minstelønna er 7 dollar i timen, samtidig koster det 40.000 dollar i året å ha et barn på college. Frokosten jeg spiste i dag kosta 3 dollar.

Treforedlingsindustrien har slitt i motbakke lenge, på tross av at ny teknologi er i ferd med å gjøre produkter basert på tre til en viktig løsning i overgangen fra fossil energi til fornybar energi. Orkla planlegger å selge Borregaard fabrikker. Borregaard er en av de mest framtidsretta og moderne bedriftene i Norge som utvikler produkter på fornybar energi.Borregaard

Jeg deltok 16. september i Dagsnytt 18. Der møtte også E24s Per Vallebrokk. Jeg tror ordskiftet kan gi et godt bilde på forskjellen i mellom oss som vil ha en aktiv næringspolitikk og de som ønsker såkalt næringsnøytralitet. Innslaget er ca en halvtime ut i opptaket, altså rundt 18.30.

Dagsnytt 18 16. september

Norge trenger en aktiv næringspolitikk for å sikre framtidsretta grønne næringer basert på lange verdikjeder. Skipsfart, fisk, skog og vannkraft er bærebjelker for norsk næringsliv. Forvaltning av naturressursene skal gi ungdom arbeid i framtida. Uten gunstige rammevilkår ville ikke norsk skipsfart vært der den er i dag. Jeg mener vi må tenke på samme måte om treforedlingsindustrien, som vi har gjort med skipsfarten. Andre land, som Kina, satser nå på eierskap og foredling av naturressurser. Norge bør også gjøre det. Bevisste investeringer for å sikre et framtidsretta norsk næringsliv og en moderne infrastruktur har vi økonomi til. I dag er det for mye fokus på investeringer i utlandet.

Island trenger norsk statslån!

Eva Joly skrev for noen uker tilbake en kronikk i Aftenposten om Islands svært vanskelige situasjon. Den svarte jeg på i et innlegg som stod på trykk søndag. (se nederst i innlegget)

Jeg er av den oppfatning at Norge burde bidra med betydelig støtte til islendingene. Ser i nyhetene i dag også at den økonomiske krisa gir politisk krise. Fare for regjeringskrise

Islendingene er uenige om hvem som skal betale regninga. Jeg mener islendingene må sikres mot tap av pensjoner, arbeid og inntekt. Bankenes, myndighetenes og finansakrobatenes ansvar for krisa, må ikke stå i veien for å hjelpe 320 000 mennesker på Island som sitter igjen med svarteper. Hvordan skulle folk kunne føre oppsyn med et bankvesen politikere, økonomer og internasjonale finansmiljøer hevda var blant verdens beste, mest kreative og dynamiske?

Her er innlegget fra Aftenposten: Island trenger norsk statslån

Eva Joly har rett i at det som skjer med Island er et svik. Island kan være generalprøven på en større økonomisk kollaps i Baltikum. Hjelpa Island har fått har vært for liten. De økonomiske vilkårene IMF stiller vil hemme aktiviteten og gjøre at ledigheten vil vare unødvendig lenge.

Norge bør ikke bare satse igjennom IMF. Islendingene har arbeidslyst og naturressurser. Norge må ta hensyn til våre historiske bånd og tilby den islandske regjeringen et statslån.

Statslånet bør være på omlag 100 milliarder norske kroner. Lånet kan for eksempel gis til 4 % rente, med tjue års nedbetalingstid og avdragsfrihet de fem første årene. Det tilsvarer litt mindre enn Statens pensjonsfond – Utlands realiserte tap på 102,9 mrd i 2008. Det bør som et neste skritt, settes ned en norskislandsk kommisjon som skal utrede et mer omfattende norskislandsk nærings- og industrisamarbeide.

Vi og islendingene kan være ledende på produksjon av fornybar energi, og etablere verdens reneste smelteverks- og kraftkrevende industri.

Mer aktiv stat!

De første møtene om neste statsbudsjett er i gang på Thorbjørnrud . Jeg har tatt til orde for at staten nå må bli mer aktiv for å sikre framtidas næringsliv.

Vi trenger politisk kraft og vilje for å skaffe nødvendig kapital til næringslivet. Biodieselfabrikken på Follum er for eksempel ikke foretaksøkonomisk lønnsom i en oppstartsperiode, men en pioner for det grønne næringslivet basert på lange verdikjeder. Et næringsliv som spiller på lag med naturen må komme ut av klimakrisa og i Norge har vi en unik mulighet til å bidra!

Tida for store ord og taler må nå være over. Nok snakk! Over til handling!

Fornybar energi er av Senterpartiets mest kraftfulle stasinger i arbeidet mot revidert statsbudsjett og statsbudsjettet for 2010. Prototypeanlegget for biodiesel basert på trevirke på Follum er et framtidsretta prosjekt basert på lange verdikjeder som myndighetene må støtte opp om ved å gjøre tiltak og støtteordninger relevante og tilgjenglige. Xynergo har i brev til Stortinget bedt om videre økonomisk støtte fra staten til deler av fullskalaanlegget for andre generasjons biodrivstoff som etter planen skal være ferdig i 2013.
Xynergo anslår at fabrikken kan produsere 250 millioner liter syntetisk biodiesel. Dette tilsvarer 15 prosent av dagens norske forbruk av autodiesel og ville bidratt til reduksjon i utslipp av 700.000 tonn CO2. I følge SSB ble det sluppet ut 10, 4 millioner tonn CO2 fra veitrafikken i 2007.Biodieselfabrikken på Follum ville altså kunne redusert utslippet langs veien med 6,7%.

Fabrikken på Follum vil bli Norges første fullskalaannlegg for andre generasjons biodrivstoff. En pioner for framtidas næringsliv! Senterpartiet mener derfor staten bør vurdere ulike låneordninger og mulighetene som åpner seg på eiersida, for å få prosjektet skikkelig opp å gå.

1 milliard mennesker sulter i dag. I tillegg til en feilslått økonomisk politikk og handelspolitikk, er årsaken til sulten menneskeskapte klimaendringer og at mat gjøres om til drivstoff. Norge må derfor satse på andre generasjon biodiesel.

Biodiesel som ikke lages av jordbruksprodukter, men av lavkvalitets trevirke og rivings- og returmateriale fra byggebransjen. I tilknytning til fullskalaanlegget for andregenerasjons biodrivstoff på Follum vil det kunne etableres produksjon av bioolje i flere skogrike områder. Markedet for miljøvennlige bioenergiløsninger kan sikre norsk treforedlingsindustri et nytt bein å stå på.

Biodieselfabrikken knytta til Norske Skogs virksomhet på Follum har her en nøkkelrolle!