Viser arkivet for stikkord finanskrise

Finans- og statsgjeldskrise truer demokratiet

I går var det finansdebatt i Stortinget og som Senterpartiets finanspolitiske talsperson holdt jeg vårt hovedinnlegg. Dette var det jeg sa:

Resultatet av en lang tidsperiode med internasjonal tilrettelegging av spekulativ finansøkonomi resulterte i finanskrise. Nasjonalstaten måtte gripe inn, og resultatet er en alvorlig, tyngende statsgjeldskrise i mange toneangivende vestlige land. Forslag til løsninger gir så byrder for folk flest på en måte som skaper sosial uro. Dette kommer ikke overraskende. Tidligere leder Strauss-Kahn i Det internasjonale pengefondet foredro nettopp dette på en sterk og urovekkende måte på et fullsatt møte i regjeringskvartalet rett etter at finansminister Sigbjørn Johnsen hadde tiltrådt.

Statsgjeldskrisa går nå over i en enda mer alvorlig fase, nemlig en politisk krise i flere land innenfor Den europeiske union. Vi må derfor nå, fra denne talerstol, snakke mer om vilkårene for et levende og sterkt folkestyre. På kort tid har både det såkalte markedet og i praksis krav og uttalelser fra den tyske kansler og den franske president medvirket til både regjeringsskifte og innsetting av teknokratiske styrer i Hellas og Italia. Det er sjølsagt gode grunner til begge regjeringsskiftene, men de er like fullt alvorlige og tankevekkende.

I sin form er demokratiet en ung samfunns- og styringsform, men spesielt etter andre verdenskrig har demokratiet oppnådd hegemonisk status. Alle alternativer har blitt sett på som verre. Men nå ser vi at reelt og livskraftig folkestyre krever et sunt og bærekraftig økonomisk grunnlag. Spesielt statsfinansene bør være i orden, og stater bør ikke være gjeldsslaver.

Den første amerikanske finansminister, Alexander Hamilton, sa at vedvarende opphoping av gjeld er «perhaps the natural disease of all governments.» I mange land har dette slått til, men ikke i alle. Dette kommer et stykke på vei av hva slags normer og verdier som er utbredt i de aktuelle land. Det er slående at f.eks. Skandinavia utmerker seg med relativt sett bedre statsfinanser enn mange andre over lange tidsrom. Kan hende er dette en undervurdert side ved den nordiske modellen, som igjen påvirker vilkårene for folkestyre positivt.

Den pågående krisa tvinger fram bevissthet og tenkning om slike sammenhenger. Krisetider er krevende, men de gir også store muligheter for revitalisering av det demokratiske ordskiftet. Større utfordringer krever større prinsipielle debatter og mer tydelige valg i vanskelige situasjoner. Dette er Senterpartiet glad for. Realøkonomi og mer nøktern, flittig menneskelig atferd bør kunne få bedre vekstvilkår etter en uvirkelig jappetid. Grunnleggende spørsmål er: Hva vil vi med Norge? Hva er Norge uten skipsfarten? Hva er Norge uten treforedling? Dette er gode eksempler. Det må bli større frimodighet for å stille slike spørsmål og angi svar. Partiene må vise tydeligere hva de vil.

Finans-, klima- og matvarekrise er det internasjonale samfunnets største utfordringer. Klimakrisa er grunnleggende sett spørsmålet om karbonmengden i atmosfæren. Det er de store utslippene av fossilt karbon som skaper problem. Fornybart karbon, derimot, er en del av det økologiske kretsløp og er naturlig.

IEA, Det internasjonale energibyrået, skriver i sin årlige rapport om verdens energiframtid at «døren til togradersmålet er i ferd med å lukkes». Budskapet er at det haster svært mye med å sette i gang med effektive utslippskutt. Dieter Helm, leder av EUs rådgivende panel for klimakutt, sier at «togradersmålet er allerede løpt fra oss». Han sier at det er «en illusjon at Kyoto-avtalen har ført til kutt», og at «Kyoto-avtalen er som skapt for å få EU til å se bra ut».

Videre sier han:

«Avtalen måler produksjon av utslipp, ikke konsum av utslippskrevende varer.»

Kina, som produserer, kommer dårlig ut, mens storforbrukere av importvarer kommer bedre ut.

Hans forslag til løsning er forskning og utvikling.

I Norge har vi heller ikke noe alternativ til å utvikle ny teknologi. Det er mange ideer rundt på laboratorier, universiteter, forskningssentra og i selskaper, og som folkevalgte i Norge har vi mulighet til å skape et foregangsland. Men det krever kraftsamling – kraftsamling både i forsknings- og utviklingspolitikken og i næringspolitikken. Hva er viktigst å få gjort noe med? Ett av svarene må etter Senterpartiets mening være å skape foretaksøkonomisk lønnsomhet for at fornybart karbon kan erstatte noe av det fossile karbonet i nødvendige varer som folk trenger. Til det trengs altså forskning og utvikling samt det som regjeringa har satset på i det siste: investeringsstøtte, miljøteknologi for å kommersialisere gode, framtidsretta teknologier, og ikke minst avgiftsbelegging av fossilt karbon slik at fornybart karbon blir lønnsomt å dyrke, høste og foredle. Bioraffinerier må bli fokuset, ikke oljesand.

Foredling av våre fornybare naturressurser til stadig mer verdifulle nødvendige produkter krever kunnskapsrik ungdom og langt bedre kommunikasjoner. Dagens regjering har gjort langt mer enn før for å forbedre kommunikasjonene. Det offentlige må investere mer for å redusere avstandskostnadene til dette nordlandet – dette landet langt mot nord. Hele landet må kobles bedre sammen. Det er i distriktene naturressursene finnes og må foredles. For Senterpartiet er ikke offentlig-privat samarbeid noe alternativ. En rik stat låner ikke dyrere penger fra private. For Senterpartiet er ikke bygging av havner, jernbaner og statlige veier i regi av egne statlige selskaper alternativet. Slik bygging må være under folkevalgt styring. Vi skal knytte hele vårt grisgrendte land bedre sammen. Det er et mandat de fleste i denne sal har med seg fra dem vi skal være ombud for.

Folketrygden er regelstyrt. Kostnadsøkninger på det området er enormt. Slik vårt budsjettsystem er, blir de økte utgiftene våre bare ført inn i konsekvensjustert budsjett, og nødvendige penger bevilges. Alternativet til dagens budsjettsystem for kommunikasjoner kunne jo være at også Nasjonal transportplan på prosjektnivå tas inn i budsjettet som en konsekvensjustering. Det vil gjøre Nasjonal transportplan-prosessen mer avgjørende, og nødvendige investeringer vil konkurrere langt bedre om knappe ressurser i forhold til driftsmessige utgifter. Hovedpoenget er: Nytenkning må til for å stå bedre rustet for bl.a. framtidas mer krevende internasjonale konkurransesituasjon.

Det kommende lønnsoppgjøret blir svært viktig. Jeg har merket meg som et stort, stort tankekors det Fellesforbundets leder, Arve Bakke i Dagens Næringsliv i går, 23. november, kommenterte om anslaget for lønnsoppgjøret i 2012, som er på 4 pst.. Der sier Bakke:

«Hvordan i herrens navn kan dere da tro at vi som er frontfaget skal kreve 3,5 prosent?»

Det blir krevende for regjeringa – ja! Men rød-grønne partier har større troverdighet på dette området ut fra erfarte, leverte resultater. Rød-grønne regjeringer står for en sterk, men ansvarlig fagbevegelse, for samordna oppgjør, for trepartssamarbeid og rettferdig fordeling av inntektene fra hardt arbeid. Med mer av Høyre- og Fremskrittsparti-politikk blir ikke svaret dempet lønnsvekst. Det ser vi f.eks. dersom en privatiserer mer i helsesektoren. En får en større lønnskamp og økte lønnskostnader. Større vekt på lokale lønnsoppgjør gir også større kraft i å sprenge ulike tariffer. Derfor: Den store utfordringa knyttet til lønnsdannelsen har vi erfart at rød-grønne partier er bedre egnet til å takle – og takk og pris for det!

Til slutt: Finansministeren har lagt fram et stramt budsjett. Det er solid, det gir troverdighet, det er et budsjett i ei brytningstid. Få vet hva som vil være situasjonen til neste sommer. Derfor er større nøkternhet nødvendig, også i det offentliges bruk av penger til drift av Norge framover. Det kreves altså strengere prioriteringer, og da må vi tenke langsiktig, med vekt på rettferdighet. Det skaper forståelse for en mer nøktern opptreden, noe som er helt grundig nødvendig.

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I dagens Klassekampen oppfordrer jeg Venstres Gunnar Kvassheim til å kvesse kniven. Avisa har i det siste hatt en god debatt om næringspolitikken. De som vil omstilling i grønn retning bør kvesse knivene, for det er en stor jobb som må gjøres. Her er innlegget:

KVESS KNIVEN KVASSHEIM!

I Klassekampen 1. juli kommenterer Venstres Kvassheim at jeg arbeider for en aktiv næringspolitikk som kan gi grønne arbeidsplasser.

I denne stortingsperioden har det vært brei enighet mellom regjering og opposisjon om å satse på olje- og gass og velferdsforbedringer for de som tjener godt. Dette har vært en stilltiende prioritering og overenskomst. Senterpartiet har innenfor regjeringsarbeidet prøvd å dreie fokuset mot økt produksjon av fornybar energi og en fordelingspolitikk som prioriterer folk som tjener rundt 150 kroner i timen. Dette har vi ikke fått gjort nok med. Venstre har i den økonomiske politikken ikke hatt noen tung annerledes prioritering enn det som er konsekvensen av den stilltiende overenskomsten.

Finanskrisa har enda klarere synliggjort behovet for å investere i norsk grønn næringsutvikling. Verdens tre store kriser, finans, matvare- og klimakrisa må løses og omstilling fra olje- og gass til fornybarproduksjon er Norges viktigste bidrag. Mitt innspill på Senterpartiet og Res Publicas seminar om næringspolitikk i en krisetid bygde på det faktum at; karbon og karbonmolekylet er helt sentralt i en rekke kjemiske prosesser og produkter, og i energiforsyninga. Alt karbon stammer fra fotosyntesen, enten i dag eller for millioner av år siden.

Et av disse fornybare karbonproduktene er tømmer. Vår treforedlingsindustri er i krise. Markedet for avispapir stuper. Mer av det mindreverdige trevirke må sjølsagt brukes som energi til oppvarming. Men framtidas utfordringer krever langt mer av oss. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det til avanserte produkter. Borregaard er et norsk verdensledene selskap på dette oområdet. Det er denne tradisjonen som må gi innhold til uttrykket framtidas grønne industri.

Etablering av en kjemifabrikk på Follum i Hønefoss skal være en pioner for en slik utvikling i innlandsnorge, hvor det er skau på alle kanter. For å realisere dette trengs statlig støtte for å få prosjektet lønnsomt. Hvis vi ser tilbake på vår stolte industritradisjon, er det nettopp samspillet mellom private eiere og staten som har gjort slik industriutvikling mulig. Derfor må Innovasjon Norge styrkes med nødvendig kapital. Innovasjon Norge må også bestå av en statlig næringsbank som har nødvendig kapitalstyrke, langsiktighet, risikovillighet og pris, slik at det blir satt nødvendig fart i denne industritenkningen.

En slik grønn industripolitikk er nå lovlig i henhold til EUs konkurransepolitikk. Senterpartiet representerer her en nytenkning, så kvess kniven Kvassheim! Er du med på en slik konkret politikk for grønn næringsutvikling?

Senterpartiets landsmøte

I dag åpner Senterpartiets landsmøte. Som partiets finanspolitiker skal jeg holde innledning til debatt om veien ut av finanskrisa. I dag ser verden og FN tre store kriser: klima- matvare- og finanskrise. Jeg mener de bare kan løses om vi våger å tenke nytt og ikke kun reparerer på de systemene som har skapt krisene.

Omstillingen av næringslivet fra forbruk av fossilt brensel til mer bruk av fornybare eneregikilder må nå starte. Industriproduksjonen synker i mange land. Det er nedgang i den økonomiske aktiviteten hver uke og vi ser virkningene også i Norge. Hydro meldte i går at de måtte midlertid stenge en av de eldste produksjonslinjene på Sunndalsøra. Det berører 160 arbeidsplasser.Nå er det virkelig alvor og det er en stor oppgave å være politiker om dagen.

I innlegget mitt i dag vil jeg ta til orde for at vi må legge rammene for det nye næringslivet som må komme på andre siden av krisa. Nå må økonomene søke andre kilder enn de lærerbøkene som har vært dominerende de siste åra. Vi må innse at den krisen verden nå er inne i også er en etikkrise. Det har for lenge vært gangbart å stimulere til sløsing, uvettig forbruk og gjeld. Det må det bli slutt på om verden skal komme seg ut av de krisene som nå rammer.

I forrige uke kom boka Fritt Fall ut, på Res Publica forlag. Det er en artikkelsamling der fagfolk bidrar med sin analyse av finanskrisa og en god start på den debatten vi må ta om veien ut av den.

FINANSKRISEN – NASJONALSTATENS RENESSANSE

Det er i dag et altfor ensrettet økonomisk fagmiljø i Norge. Vi trenger større mangfold og mer løpende debatt om ulike løsninger. Finansministeren har varslet at det skal nedsettes en kommisjon som skal gi en bred vurdering av finansmarkedets virkeområde. Senterpartiet gikk tidlig inn for at det måtte nedsettes en slik kommisjon. Kommisjonen må bestå av folk med ulike meninger om økonomisk politikk, fra ulike fagområder, hvor historie, naturvitenskap og humanistiske fagområder også måtte tas med.

Svikten i markedssystemet har skjedd på flere nivå. Institusjonelt forandret de internasjonale bankene seg fra leverandører av nyttige tjenester til spillekasinoer. Det gjorde bankene fordi både de sjøl, tilsynsmyndighetene og politikerne, som styrer tilsynsmyndighetene, gav etter for det som den økonomiske eliten kaller hypotesen om effektive markeder. Hypotesen om effektive markeder var bygd på tillitt til at feilprising av aktiva var umulig, og at behovet for tilsyn dermed var lite.

Hypotesen om effektive markeder har feilet. Finanskrisen er nettopp et resultat av spekulasjon i ikke-reelle verdier og feilprising av aktiva. I USA var spekulasjonsverdien i boligmarkedet langt større enn boligenes reelle verdi. Helt til bobla sprakk. Krisen peker også på en moralsk svikt: et system bygd på gjeld. I bunnen av den moralske svikten ligger tilbedelsen av veksten for vekstens skyld, snarere enn som en vei til det gode liv. Det teologiske språket kunne ha avslørt kredittboblen som «syndens sold» – lønn som fortjent for en forbløffende ødselhet. Det skjedde ikke. Finanskrisen stiller spørsmål ved framskrittets hastighet og retning. Vil det komme en pause for ettertanke, eller vil vi fortsette som før etter et ras av mindre justeringer?

Finansmarkedenes virkemåte må endres fra å være arena for spekulasjon til å bli et nødvendig stillas for realøkonomien, en markedsplass for salg og kjøp av reelle verdier. Finanskrisen må føre til en ny debatt om globalisering og om økonomisk vekst er et absolutt gode. Økonomien må føres sammen med etikken ved å stille spørsmålet: Hva er meningen med rikdom? Det gode liv var opprinnelig å leve i harmoni med naturen og våre medmennesker.

Økonomien trenger et nytt utgangspunkt. I bunnen for en ny organisering av økonomien må det ligge en forståelse for at folk, i en verden i rask endring, ikke alltid har tilstrekkelig informasjon til å inngå kontrakter til såkalt riktig pris. Rammene og spillereglene for et marked som fungerer med basis i realøkonomien og samfunnets produksjon av reelle verdier, må legges politisk. Rettferdig fordeling blir et nøkkelord. Hvis vi skal kunne få et ordnet internasjonalt system, må de internasjonale institusjonene fremme disse verdiene. Slaget vil også stå om nasjonalstatenes rolle i framtidas globaliserte økonomi, for nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

I dag la vi fram nye krisetiltak

De siste ukene har vært hektiske. Vi har jobba målretta med å komme fram til de beste tiltakene for å dempe virkningene av finanskrisa i norsk økonomi. Det handler om å trygge arbeidsplasser og gjøre næringslivet i stand til å møte de omstillingene som nå vil måtte komme.

Vi foreslår:

Taket for tilbakeføring av underskudd økes fra 5 til 20 millioner kroner

Økt avskrivning for investering i maskiner

Permitteringsperioden økes til 52 uker

Egen garantiordning for førsteomsetning av fisk på 525 millioner kroner

Samlet vil skattetiltakene bety skattelette på nesten 5 milliarder kroner i 2009 til bedrifter over hele landet som er berørt av krisen.

Tiltakene bidrar også til å gjøre permitteringsreglene mer fleksible. I tillegg kommer tiltak som er spesielt siktet inn mot de problemene i norsk fiskeriindustri.

Mer om hva vi har lagt fram i dag kan leses på adressene under:

http://www.abcnyheter.no/node/83120

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6468203