Viser arkivet for stikkord drammen

Drammen Havn

På folkemøtet DT hadde i Lier onsdag ble Drammen Havns framtid tatt opp. Samme dag hadde jeg vært på omvisning på havna for å sette meg inn i hva havneledelsen tenker om havnas framtid.

Einar Olsen – Havnedirektør og Ivar A. Vannebo – Ass. havnedirektør

I Senterpartiet jobber vi for at havna skal være til for næringsvirksomhet. Drammen Havn er av de store havnene i landet med blant annet 75 % av bilimporten. Nesten alt kornet på Østlandet leveres til Drammen Havn og går derifra på båt til Vestlandet. Avispapir og frukt er andre produkter som går gjennom Drammen Havn. Muligheten til å kombinere bil, båt og bane gjør Drammen Havn til toppmoderne. Jeg er enig med dem som sier at Havnene må bli lagt under samferdsesldepartementet, der de hører hjemme.

Drammen Havn sysselsetter i dag 2000 folk og huser omtrent 50 firmaer. Senterpartiet vil stå på for utvikling av en miljøforsvarlig havn for næringsvirksomhet, og er ikke enig med dem som vil bygge forretningsbygg og leiligheter i noe av de beste kommunikasjonsknutepunkta vi har. Derfor er buffersonene havna bygger mot bebyggelse også så viktig. Ellers oppstår raskt konflikten mellom innbyggere og havnedrifta.

Ungdomstilbud på anbud

Forrige uke hadde vi på Buskerud- benken på Stortinget besøk av ledelse, en far og ungdommer som går på Arbeidsinstituttet Buskerud (AI). En skikkelig trivelig gjeng, som er del av et godt tilbud for ungdom som trenger et alternativ til ordinær skolegang eller arbeidsliv i en periode. AI kan vise til knallgode resultater på å få elever som dropper ut av skolen inn i skole og arbeidsliv igjen.

AI har hatt en samarbeidsavtale med NAV. Nå har NAV sagt at de ikke vil fornye avtalen, fordi Arbeidsinstituttet ikke lenger kan drives i den ikke- anbudsutsatte delene av arbeidsmarkedstiltakene. Så AI har nå måttet legge inn anbud, som de må vinne for å kunne fortsette samarbeidet.

Mye tyder på at fleksibiliteten mellom skole og arbeid som AI har kunnet tilby, ikke blir like god når AI anbudsutsettes. Et forvanskende system knytta til hvilke tilbud ungdommene skal få, søknadsprosesser og tilknytning til videregående skoleplass er nå ønska fra byråkratiet. AI frykter at ungdommene vil henvises til mange måneder i en søknadsbunke før de får plass. Til nå har ungdommene kunnet ringe den ene uka og være inne i et tilbud den neste. Ungdommene har kunnet henvende seg direkte til AI, i framtida må de kanskje først til NAV. En sånn unødvendig byråkratisering er i mot ungdommene, AI, min og sikkert mange andres vilje.

Hvorfor er da tilbudet underlagt anbud? Det er ingen ting i den endra organiseringa av arbeidsmarkedstiltakene som tilsier at ikke AI kan drive uten anbud og i samarbeid med NAV som før.

Men NAV har tolka sine sjefer, altså direktorat og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som at de vil ha det sånn. Det er NAVs oppgave å gjøre som ledelsen ber om. Det har NAV Buskerud gjort, for i sin anbefaling er det nettopp anbudsutsetting direktoratet peker på.

På møtet vårt på Stortinget, der også NRK Buskerud var tilstede, var alle partiene fra SV til Frp enige om at AI ikke burde anbudsutsettes. Ja, hva er det da som hindrer oss spurte jeg? Og fikk til svar fra departementet at det var EØS- avtalen og reglene om offentlige anskaffelser.

Jeg tror de som mener de kan skyve EØS- avtalen foran seg i dette tilfellet tar feil. Og skulle de ha rett er jo anbudsutsettelsen av AI i tilfellet et eksempel på hvorfor Norge bør si opp EØS – avtalen.

Men reglene i EØS – avtalen på dette feltet er såvidt jeg veit ikke vesentlig endra det siste året og AI har jo hatt samarbeidsavtale med NAV før. Det er heller ikke fra EF – domstolen signalene er gitt. Riksrevisjonen har pekt på at det må ryddes i forhold rundt arbeidsmarkedstiltak. AI sin skjebne er resultat av at det er politisk klima for å peke på anbud så fort en har tjangs. Styring dreier seg om noe helt annet.

Arbeidsmarkedstiltakene er fortsatt inndelt i to bokser, der den ene er anbudsutsatt og det andre ikke. Stortinget har ikke vedtatt noen lovendring som krever andbusutsetting. AI kunne ganske sikkert blitt værende i den ikke- anbudsutsatte boksen. At EØS- tilhengerne skylder på EØS er likevel verdt å merke seg.

Jeg er overbevist om at anbudsutsettinga av AI kan og bør rettes opp.

Flytoget bør bidra!

Togpendlerne Drammen-Oslo opplever for mange forsinkelser. For få vogner og sporvekslingsfeil oppgis ofte som årsak. Togledelsen gir også beskjed om at reisende kan gå på tog som viser seg å være stappfulle. Uansvarlig fulle.

Jeg mener at det krisesituasjoner må bli slutt på at flytoget ikke tar opp passasjerer på strekningen Oslo- Asker. Jeg har tatt dette opp flere ganger og vil fortsette å gjøre det. Både Flytoget og NSB er eid av staten. Jeg kan da ikke se noen fornuft i at Flytoget ikke er med å avlaster NSB i krisesituasjoner. Om flere passasjerer kunne gå på Flytoget mellom Oslo og Asker, ville ikke Kongsberg togene blitt så fulle.