Viser arkivet for stikkord bolig

Boligen – hjem eller investering?

Det er på nytt reist debatt om boligbeskatningen. Det er en debatt jeg mener er viktig. I forrige uke deltok jeg i Redaksjon 1 og i TV2 debatt om temaet. Og i går hadde jeg innlegget under på trykk i Dagbladet:

Både kommentator Stein Aabø (Dagbladet den 28. september) og sentralbanksjef Svein Gjedrem (foredrag den 30. september) påpeker systemfeil i boligbeskatningen. Før man endrer boligbeskatningen, må man definere styrke og problem i det norske boligmarkedet.

Den norske boligtradisjonen er at det skattemessig skal legges til rette for at folk skal eie sin egen nøkterne bolig. Dette har det vært brei politisk enighet om. Ulike virkemidler er brukt. Vi har skattesubsidiert eiere av nøkterne boliger gjennom lav verdifastsettelse, gjeldsrentefradraget, lav utleiebeskatning og en aktiv Husbank. Slik er eierskap fremmet i stedet for leie av bolig. Politikken er vellykka når vi ser Norge i forhold til Sverige.

HVA HAR SÅ skjedd? Siden 1960-tallet har det vært arbeidet med å endre takseringssystemet. Fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig er fjernet og kravet til botid for å unngå gevinstbeskatning redusert. Det er fremdeles svært gunstig beskatning av boligutleie.Senterpartiet bidro i 1997 til å forhindre en omlegging til markedsverdibasert beskatning av boliger og fritidseiendommer. Senterpartiet og Arbeiderpartiet framforhandlet da flertall for et nytt og enkelt takseringssystem for boliger og fritidseiendommer som skulle baseres på en andel av produksjonskostnaden – ikke på omsetnings-/markedsverdi (som var forslaget fra den daværende Arbeiderparti- regjeringen). Boligeiere ble behandlet likt uavhengig av bosted fordi det var boligen som hjem og ikke markedsverdien som blei lagt til grunn. Dette stortingsvedtaket ivaretar best den norske boligtradisjonen. Enigheten – den eneste om boligtaksering – høstet som Aabø skriver «kraftig applaus fra de brede selveiende masser og kapitalister» og skapte ro om temaet i opinionen. Stortingsvedtaket er imidlertid ikke fulgt opp av noen regjering.

BOLIGBESKATNINGEN må gi forutsigbare rammevilkår for boligeiere og beskjed om at nøktern bolig som eget hjem fortsatt skal skattesubsidieres. Senterpartiets og Arbeiderpartiets boligtakseringsforlik skattla folk som bygget veldig stort. Enigheten baserte seg på at et hjem ikke var en vare. Boligen var ikke en investering folk foretok seg for å tjene penger på, men noe man anskaffet seg for å skape sitt hjem for store og små. Et nytt system som baserer seg på markedsverdiene og slik likestiller bolig med andre investeringsobjekter, vil være et brudd på denne enigheten og endre en viktig del av norsk politisk tradisjon – synet på bolig og hjem. Dette vil heller ikke løse utfordringene i boligmarkedet som etter mitt syn først og fremst er knyttet til at skattesystemet stimulerer til bygging av større og flere boliger og hytter enn det man selv har kunnet bo i eller bruke, kombinert med at mange investerer i bolig med det formål å selge den etter kort tid med skattefri gevinst. Det er galt at det offentlige subsidierer en slik atferd uten å knytte lengre forpliktelser til boligeierens
botid enn ett år.

AABØ VISER TIL at «Fradragsretten for gjeldsrenter ble vedtatt som en del av skatteloven av 1911. Der ble det bestemt at all inntekt skal være skattepliktig. Samtidig skulle utgifter til inntekts ervervelse kunne føres som fradrag.» Prinsippet med det særnorske ubegrensa gjeldsrentefradraget for privatpersoner er nå det groveste bruddet på skattesystemets symmetrikrav. Dette er også hovedpoenget til sentralbanksjefen. Jeg mener, ut fra hensynet til at folk flest skal kunne eie sitt eget nøkterne hjem, at en åpen skattesubsidiering av slik atferd må aksepteres. Vi kan derimot ikke akseptere å subsidiere høyinntektsgruppenes store låneopptak til større og flere boliger/hytter. Senterpartiets gamle forslag om å sette tak på gjeldsrentefradraget per skattyter er derfor påkrevd å gjennomføre nå – i en tid med historisk lave renter. Dette er et effektivt virkemiddel for å dempe lånefinansiert kjøp av store boliger som vil dempe spekulasjonskjøp og gi økt realøkonomisk rom framover.