Viser arkivet for stikkord anbud

Språk på bussen

Se youtubesnutt fra pressekonferansen med bussjåførene"

Det pågår på Drammens Tidenes nettsider en debatt om min holdning til utviklinga i bussbransjen. Jeg uttalte til avisa at folk må kunne norsk for å kjøre buss i Norge. Mange er enige i det. Men både denne gangen og tidligere når jeg har tatt til orde for at fri flyt av arbeidskraft uten skikkelig vern i lovverket er i ferd med å true norske lønns- og arbeidsvilkår, så har markedsliberal ungdom benytta anledningen til å feilsitere meg. Denne gangen Unge Venstre i Buskerud, som sier til avisa at jeg vil ha etnisk norske bussjåfører. Dette er vrøvl og en avsporing. Unge Venstre vet sjølsagt at en ikke trenger være etnisk norsk for å kunne snakke norsk!

Det er mange dyktige sjåfører med innvandrerbakgrunn på norske busser. Men jeg aksepterer ikke at enkelte yrker blir underlagt så dårlige vilkår, at det blir yrker nesten bare for innvandrere. Integrering må også innebære at innvandrere integreres til ulike yrker, og ikke i stor grad blir utsatt arbeidskraft i lågtlønna jobber. Det er det som skjer når lønns- og arbeidsvilkåra svekkes i hele bransjer og det er negativt for alle som skal bo og leve i Norge under norsk kostnadsnivå.

Noen busselskaper har innført språkopplæring, men fagforeningene ønsker styrka opplæring og at flere busselskap innfører det. Innleid arbeidskraft blir mer vanlig, blant annet i Transportbransjen hvor innleide utenlandske sjåfører (fra andre europeiske land) fra utleiefirmaer blir flere. En av årsakene til det er låge lønninger. Helse, miljø og sikkerhet blir satt under press i anbudsprosessene. Det må bli et krav i alle norske anbudsprosesser at norske lønns- og arbeidsvilkår må overholdes for å kunne vinne. Og skal det tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet på en forsvarlig måte, må også sjåførene kunne gjøre seg forstått på norsk. Lovverket skal verne i mot midlertidige ansettelser etter at den rød- grønne regjeringa reverserte Bondevik 2 regjeringas forslag om å åpne for utstrakt bruk av midlertidige ansettelser. Regelen skal være at bussjåfører skal ansettes fast i selskapet, når de utfører selskapets ordinære arbeid.

Dagens utvikling strider i mot målsettinga og da må vi se på om kravene som må oppfylles for å vinne anbud må strammes inn. Et av kravene som kan svekke lønnsomheten i å leie inn arbeidskraft på korte kontrakter fra andre land, er kravet om at sjåførene må kunne norsk.

Bussjåfører fortjener større respekt

I går traff jeg bussjåfører i Drammen i forbindelse med at vi i sammen med Yrkestrafikkforbundet ønsker å gjøre noe for å få bedre forhold i bussbransjen. I dag er bussjåføryrket under press, blant annet fordi det er hard konkurranse i anbudsprosessene. For å vinne anbud svekkes sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Og sjåførene må ofte kjøre for fort og kompromisse med sin og andres sikkerhet for å holde ruta.

I sammen med SV og AP har vi endra yrkestransportloven. Fra 1. september vil sjåfører tilknytta det selskapet som har tapt anbudsrunden få jobbe videre i det selskapet som har vunnet anbudet. Ved nedbemanning vil de med høyest ansiennitet bli prioritert, og dersom bedriften urettmessig sier opp ansatte vil de bli økonomisk erstatningspliktige. Denne lovendringa var Frp i mot, i Senterpartiet vil vi at prinsippet skal gjøres gjeldene også i andre bransjer.

Medlemsundersøkelsen En arbeidsdag å leve med, viser at 60 prosent av medlemmene i YTF ofte opplever press på rutetider/leveringstider. 55 prosent av disse oppgir at presset fører til at de må bryte fartsgrenser eller andre trafikkregler, 35 prosent sier at presset fører til at de må bryte kjøre- og hviletid.

Siste.no – Presses til å kjøre for fort

Å være bussjåfør er en krevende og viktig jobb. Du håndterer passasjerer hver dag og har ansvar for deres sikkerhet. Du skal takle vær- og føreforhold. Bussjåfører fortjener større respekt og verdsetting av den jobben de gjør.

For å nå opp i konkurransen har lønnsbetingelsene i bussjåføryrket blitt dårligere. Manglende rekruttering gjør at det også blitt mer vanlig å leie inn sjåfører fra rekrutteringsselskaper i Øst Europa og fra bransjen sies det at selskapene nå også ser mot andre vest-europeiske land. Hvis ikke utviklinga i lønns- og arbeidsvilkår for bussjåfører endres vil den trenden fortsette. Jeg ønsker at bussjåføryrket skal bli attraktivt for norsk ungdom også i framtida. Da må betingelsene være sånn at du kan klare deg godt etter norsk kostnadsnivå. Det oppnår vi ikke hvis selskapene kan rekruttere sjåfører på kortidskontrakter, som ikke engang trenger å kunne norsk. Jeg mener at alle bussjåfører i Norge bør kunne gjøre seg godt forstått på norsk og bli fast ansatt i busselskapene.

Drammens Tidene- vil ha sjåfører som kan snakke norsk

Ser av debatten, på Drammens Tidene sine nettsider, at noen tror engasjementet for bussjåførene bare er valgflesk. At jeg har kommet på 3-4 uker før valget at jeg vil kjempe for norske lønns- og arbeidsvilkår og mot sosial dumping. Oppfatninga er feil. Jeg har i hele perioden på Stortinget stått på for ordna forhold i arbeidslivet og for å heve lågtlønna. 1. mai hadde jeg en kronikk om det siste i flere aviser, der jeg påpekte at vi i den rød- grønne leieren må levere mer ovenfor de som tjener rundt 150 kroner timen (kronikken finnes i et tidligere blogginnlegg). Vårt forsøk på å stoppe innføring av EUs tjenestedirektiv og å videreføre overgangsreglene for de nye EU- landa, var del av den samme kampen. Den vil fortsette også etter valget.

Noen av de som bygger landet

I dag var jeg på et veldig godt møte med Maskinentrepenørenes Forbund (MEF) i Larvik. De orienterte om situasjon i anleggsbransjen i Buskerud, Telemark og Vestfold. Beskjeden var at tiltakspakkene som ble satt igang i mot finanskrisa har fungert. Det er bra med arbeid, men maskinentrepenørene har fortsatt ledig kapasitet. Bransjen er opptatt av at prosjekter kan bli billigere, hvis tidsfristene blir mindre rigide og at veibevilgninger gitt inneværende år må kunne overføres til bruk året etter. De frykter at det kan bli mindre å gjøre til vinteren.

Kompetansebehovet i bransjen gjør at vi per i dag ikke utdanner nok anleggsmaskinførere. Kapasiteten er i dag 450 plasser på landsbasis, men behovet er i følge bransjen 700 – 800 plasser. Derfor ba de oss om å ta vare på landslinjene som har god kvalitet og å øke kapasiteten.

Det er lite innslag av utenlandsk arbeidskraft og firmaer i bransjen fordi arbeidet er så krevende at det forutsetter lang erfaring med norske forhold. OPS (offentlig-privat samarbeid) prosjektet på E18 Grimstad vant tyske Bilfinger Berger. De har tapt rundt 1 milliard på kontrakten blant annet fordi de ikke kjente norske forhold godt nok. MEF, som arbeidsgiver- og bransjeorganisasjon, er opptatt av at det sikres skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser i kontraktene. De vil ha allmengjøring av tariffavtaler, også for anleggsgartnere, der det er størst innslag av utenlandsk arbeidskraft.

Vegvesenets nye anbudspraksis fungerer. Det er bra at en nå fordeler mer ut over året i små og flere anbud. Det gir større konkurranse. Men MEF deler mitt syn på at funksjonskontraktene for sommer – og vintervedlikehold er for store. Det blir for få entrepenører som legger inn anbud. Jeg skal få detaljene i forslag til forbedringer på dette og ta det opp med Samferdselsministeren.

I møte med MEF kom regjeringspartiene godt ut, fordi vi har bidratt til faktiske forbedringer for anleggsbransjen. Det gir mange viktige arbeidsplasser. Senterpartiets syn på nærings- og samferdselspolitikken er i veldig mye sammenfallende med MEFs.

Ungdomstilbud på anbud

Forrige uke hadde vi på Buskerud- benken på Stortinget besøk av ledelse, en far og ungdommer som går på Arbeidsinstituttet Buskerud (AI). En skikkelig trivelig gjeng, som er del av et godt tilbud for ungdom som trenger et alternativ til ordinær skolegang eller arbeidsliv i en periode. AI kan vise til knallgode resultater på å få elever som dropper ut av skolen inn i skole og arbeidsliv igjen.

AI har hatt en samarbeidsavtale med NAV. Nå har NAV sagt at de ikke vil fornye avtalen, fordi Arbeidsinstituttet ikke lenger kan drives i den ikke- anbudsutsatte delene av arbeidsmarkedstiltakene. Så AI har nå måttet legge inn anbud, som de må vinne for å kunne fortsette samarbeidet.

Mye tyder på at fleksibiliteten mellom skole og arbeid som AI har kunnet tilby, ikke blir like god når AI anbudsutsettes. Et forvanskende system knytta til hvilke tilbud ungdommene skal få, søknadsprosesser og tilknytning til videregående skoleplass er nå ønska fra byråkratiet. AI frykter at ungdommene vil henvises til mange måneder i en søknadsbunke før de får plass. Til nå har ungdommene kunnet ringe den ene uka og være inne i et tilbud den neste. Ungdommene har kunnet henvende seg direkte til AI, i framtida må de kanskje først til NAV. En sånn unødvendig byråkratisering er i mot ungdommene, AI, min og sikkert mange andres vilje.

Hvorfor er da tilbudet underlagt anbud? Det er ingen ting i den endra organiseringa av arbeidsmarkedstiltakene som tilsier at ikke AI kan drive uten anbud og i samarbeid med NAV som før.

Men NAV har tolka sine sjefer, altså direktorat og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som at de vil ha det sånn. Det er NAVs oppgave å gjøre som ledelsen ber om. Det har NAV Buskerud gjort, for i sin anbefaling er det nettopp anbudsutsetting direktoratet peker på.

På møtet vårt på Stortinget, der også NRK Buskerud var tilstede, var alle partiene fra SV til Frp enige om at AI ikke burde anbudsutsettes. Ja, hva er det da som hindrer oss spurte jeg? Og fikk til svar fra departementet at det var EØS- avtalen og reglene om offentlige anskaffelser.

Jeg tror de som mener de kan skyve EØS- avtalen foran seg i dette tilfellet tar feil. Og skulle de ha rett er jo anbudsutsettelsen av AI i tilfellet et eksempel på hvorfor Norge bør si opp EØS – avtalen.

Men reglene i EØS – avtalen på dette feltet er såvidt jeg veit ikke vesentlig endra det siste året og AI har jo hatt samarbeidsavtale med NAV før. Det er heller ikke fra EF – domstolen signalene er gitt. Riksrevisjonen har pekt på at det må ryddes i forhold rundt arbeidsmarkedstiltak. AI sin skjebne er resultat av at det er politisk klima for å peke på anbud så fort en har tjangs. Styring dreier seg om noe helt annet.

Arbeidsmarkedstiltakene er fortsatt inndelt i to bokser, der den ene er anbudsutsatt og det andre ikke. Stortinget har ikke vedtatt noen lovendring som krever andbusutsetting. AI kunne ganske sikkert blitt værende i den ikke- anbudsutsatte boksen. At EØS- tilhengerne skylder på EØS er likevel verdt å merke seg.

Jeg er overbevist om at anbudsutsettinga av AI kan og bør rettes opp.