Viser arkivet for mai, 2011

Trivelige Lierdager

I helga var jeg på Lierdagene, der det lokale Senterpartilaget med Titti Lager Lyngås i spissen, hadde stand. Der møtte jeg også Said Mohamed. Han var der i sammen med venner som hadde kommet til Norge fra Somalia og Eritrea. Sjøl kom han fra Somalia og hadde jobba i FN-systemet. Her i Norge jobber han på IKEA. En av sakene vi snakka om, over en agurk, var språkopplæringa som tilbys flyktninger og innvandrere. For de som er i arbeid, er det kronglete når språkkurs bare tilbys på dagtid. Mange er i den situasjonen i Lier og det skal vi følge opp. Jeg er enig i at arbeid er viktigst, og det gir jo dessuten nyttig språktrening. Learning by doing! Så for dem som er i dagarbeid bør det bli mulig å ta språkkursene på kveldstid.

Om å være ombudsmann

Den siste uka har det pågått et ordskifte om stortingsrepresentanters ombudsrolle som folkevalgte. Blant kommentatorene med meninger om dette er Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse. Jeg mener han har noen gode poenger:

Bråkebøtte og ombudsmann

Nei takk til GMO - mais

Bygdekvinnelaget driver en kampanje for å forhindre innføring av GMO- mais i Norge. Den kampanjen støtter jeg og har derfor signert oppropet deres, som sist jeg så hadde 1225 underskrifter. Håper flere vil støtte Bygdekvinnenes kampanje!

Oppropet kan signeres her

Oppropsteksten:
Til: miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er godkjent til mat i Norge. Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifiserte mais. Disse maisene er forskjellige fra vanlige mais ved at de tåler sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet (glufosinat ammonium) er så helseskadelig at det er forbudt å bruke det i Norge.

GMO vil ikke løse verdens sultproblem. Praksis har vist at GMO fører til genetisk forurensing av naboåkre og naturen. Det er bred motstand mot GMO i Norge. En godkjenning vil være noe helt nytt og bryte en viktig barriere.

I snart tre år har disse to GMO-maisene ligget til vurdering hos miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Tiden er overmoden for å si nei.

Mer om GMO hos Bygdekvinnelaget

Det Norske Myntverket 325 år

FOTO: Lars Bryne, Laagendalsposten.

I anledning Det Norske Myntverkets 325 års jubileum, talte jeg over temaet “Mynt, medaljer, hverdagsliv og symboler” i Smeltehytta på Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg 18. mai.

Da produksjonen starta i 1686 var Norge nærmest en koloni under Danmark. Mynten forvalta da store verdier som ble sendt til København. I vår tid med store inntekter fra olje og gass har vi nasjonal suverenitet med konsesjonsbestemmelser og forutsigbar lovgivning. Det sikrer verdiene til det beste for Norges befolkning.

Nøkternhet i bruk av penger er nødvendig
Da sølvmyntene kom utgjorde de et symbol på en realverdi. I dag lever vi i det papirløse samfunnet. Vi bruker kort, istede for mynt. Men det er like viktig som før at det ligger realverdier bak. Finanskrisa har vist oss det. Ungdom bør opptre nøkternt og se på Norge som et lite annerledes land som ikke er seg sjøl nok.

Penger er betalingsmiddel i dagliglivet. Og penger er styringsmiddel i utformingen av et samfunn som vårt. Det er helt avgjørende at det er en demokratisk og politisk styring av de økonomiske beslutningene. Når det ikke er politisk styring av økonomiske beslutninger, som i den økonomiske unioen i EU, så vil det sjølsagt gå galt.

Som Aasmund Olavson Vinje sa da han møtte sin sensor Welhaven: ”Penger er tørka mannesvette”.

Penger er slit og penger er frihet. Friheten er størst når det er jevnbyrdige forhold blant folk. Dette forholdet til penger er ikke noe varig gode, men må hele tiden diskuteres og politisk kjempes for. Vi er heldige som har bedre muligheter til å sikre dette enn andre land med sine politiske tradisjoner.

FOTO: Lars Bryne, Laagendalsposten.

Myntverket ble for ti år sida solgt av staten til den finske mynten og Samlerhuset. Der lages nå mynter og medaljer. Beslutningen om å tildele minnemedaljer flyttes nå fra Norges Bank til Finansdepartementet. Minnemedaljene skal lyse opp og gi ordskifte til forhold som handler om viktige begivenheter for oss sjøl som nasjonalstat og forkjempere for folkestyre.

Myntproduksjonen er regulert av paragraf 13 i Sentralbankloven. Dette blir det nå sett på for å sikre nasjonal produksjon av de små norske hverdagsflaggene, myntene.

Buskerud Blindeforbunds 50 års jubileum

I sammen med Martin Kolberg var jeg blant gjestene på Buskerud Blindeforbunds 50 års markering i Drammen onsdag 11. mai.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg ble invitert. Jeg lærte mye om de blindes evne til å mestre og leve med en mer krevende livssituasjon enn oss i flertallet som ser godt. Jeg lærte om den livsglede som kan utvikles med Blindeforbundets hjelp, hvor mange har stor egenerfaring i å gi gode råd, veiledning og oppmuntring til andre som blir svaksynte og blinde for eksempel i høy alder. For meg personlig var det godt fordi jeg har en far som ser stadig dårligere.

Blindeforbundet er en viktig organisasjon innenfor frivillig sektor som har gått foran på mange områder i å løse oppgaver som så det offentlig seinere har tatt ansvar for. Dette må fortsette videre i utviklingen av et stadig bedre velferdssamfunn.

I dag er forbedring av TT (tilrettelagt transport)- ordningen, hvor vi har en statlig finansiert del til arbeidsreiser og en fylkeskommunal del til hjelp i det øvrige hverdagslivet, viktig.

Her snakker jeg med Sverre Fuglerud og Runar Kvam. Bildene er tatt av Jan Arne Dammen for Drammens Tidende.

Sjåførenes krav

Sjåførenes krav hadde markering utafor Stortinget i dag. Gruppa ble starta på Facebook og har i dag 4423 medlemmer. Det starta som en protest i mot dårlig veivedlikehold og har blitt en partipolitisk uavhengig organisasjon. Aksjonen vil ha politisk handling rundt forholda for sjåfører og sikkerhet langs veien, og arbeider for gode holdninger til og i sjåføryrket.

Jeg holdt appell og fikk overbrakt klubba for å få økt gjennomslag. Hverdagslivets fagfolk må få økt respekt!

Mot kontorstyre og skjemavelde

Dagens Klassekampen trykker et intervju med meg. Avisa sammenligner regjeringas og opposisjonens landbrukspolitikk. Jeg gjengir noen av mine hovedpoenger her.

Frps landbrukspolitikk er så ytterliggående at den aldri kommer til å bli gjennomført, men vi må ta Frps og Høyres kritikk av overdreven byråkratisering på alvor.

Byråkrati og detaljreguleringer i landbruket har gått ut i parodien. På kontoret mitt har jeg en av Bondepartiets gamle plakater, “Mot kontorstyre og skjemavelde”. Den er mer aktuell enn noen gang. Med rødgrønn regjering og landbruksminister fra Sp på sjette året er vi medansvarlige.

Fremskrittspartiets slagord om å “sette bonden fri” er økonomisk sett en frase uten innhold, men vekker en viss gjenklang på bygdene fordi mange bønder er forbanna på regulerings- og kontrollnivået som bare vokser seg større. Byråkratiet eser ut, og det er bare fantasien som setter grenser for pålegg og forskrifter. Når inntektene fra jordbruksarbeid går ned, trenger bøndene frihet til å bruke sin eiendom for å skaffe tilleggsinntekter, men mulighetene begrenses av en jungel av reguleringer. Og problemet er mye knyttet til helse, miljø og sikkerhet, der det stadig kommer nye tilsynsordninger og pålegg om kurs som praktiske og sjølstendige bønder ikke trenger. Nå er det snart ikke tillatt å starte en gravemaskin uten statlig godkjenning.

Jeg har nylig hatt besøk av Arbeidstilsynet. Sikkerhet er sjølsagt viktig, men det kommer mye pirk og det reine dill. Det er pålegg om sikkerhetsbelte på traktoren, men det er ikke pålegg om å bruke det. Papirtigrene er tilbake. Vi kalte AKP-erne for papirtigre da vi sloss mot dem i studietida på Ås, men nå har vi sjøl skapt hærskarer av papirtigre. Det sitter etasjer fulle av høyt betalte akademikere, som finner på stadig nye kurs, forskrifter og tilsynsordninger, slik at de skal ha noe å drive med. Dette gjelder departementet, utredningskontorene og forvaltningssystemet, og også organisasjonene.

Når jeg kritiserer byråkratiet gjør jeg det av tillit til respekterte gårdbrukere. Det er stor forskjell på det og opposisjonens holdning til næringa. Frp vil fjerne alle lover som regulerer eiendomsrett og produksjon, de vil ha vekk importvernet og de halverer i sine alternative statsbudsjett jordbruksstøtten på ett år. Frp står for en virkelighetsfjern, liberalistisk politikk som ingen land praktiserer. De som har de største lommebøkene vil sitte med eiendomsretten, og de som produserer den billigste maten internasjonalt vil overta det norske markedet. Dette er ikke mye å bry seg om, fordi det kommer aldri til å bli satt ut i livet. Alle siviliserte land har regler for eiendomsrett, og alle land med markedsøkonomi har regler som sikrer konkurransen. Høyre vil bygge ned det norske familielandbruket og erstatte den sjøleiende bonden med et selskapsjordbruk.

Familiebruket er framtidas jordbruk

I dag har jeg på trykk et innlegg i Aftenposten om framtidas jordbruk. Setter det inn her også.

29. april bruker Aftenposten lederen på noe så prisverdig som jordbrukets framtid. Det er helt riktig at jordbruket har store økonomiske problemer. Arbeidsproduktiviteten ble fordoblet mellom 1990 og 2009, mens realinntekten for bonden sank med sju prosent. Bonden effektiviserer, men tjener mindre – på sitt yrke. Realverdien på bondens produkter har falt sterkt de siste 25 år. Bønder som bruker mest arbeidstid utenfor gårdsdriften, tjener derfor mest.

Aftenposten trur at en forsterket utvikling i retning av selskapsjordbruk, med statssubsidierte investeringer, økende kraftfôrimport og lave arbeidsinntekter, er løsningen. Imot dette hevder jeg at framtida for norsk jordbruk ligger i å gi framtidshåp for de sjøleide gardsbruka basert på en fleksibel familiedrift, der man ikke nøye teller timer eller kalkulerer med vanlig kapitalavkastning. Denne driftsformen har kun positive ringvirkninger – på sysselsettingen, bosetningen, arealforvaltningen og økologien. I store deler av Norge er det familiebrukenes inntekter og etterspørsel etter varer og tjenester som er motoren i lokalsamfunnet; uten disse gårdene ville det ikke vært butikker, skoler, småindustri, verksteder og frisører.

Et selskapsjordbruk – der timer og kapital skal ha markedsmessig betaling – med høy gjeld og stordriftsulemper, som er en videreføring av dagens jordbrukspolitikk, gir sjølsagt et nedslående økonomisk resultat. Kronprins Haakon eier Skaugum – et mønsterbruk i Norges beste jordbruksområde. Kronprinsen har stor egenkapital. Likevel sluttet de med sine omlag 110 storfe og la ned drifta. Lønnsomheten med ansatte var for dårlig, sjøl om statsbevilgninger var høyere enn nettoinntekta.

FN ber alle land styrke matvaresikkerheten. Vår tradisjon med familiebruk basert på langsiktig forvalteransvar og mangesysleri er i internasjonal sammenheng et forbilde på effektiv og moderne jordbruk. Familiebruket fortjener bred politisk respekt for sin samfunnsgagnlige tjeneste.