Viser arkivet for april, 2011

Vår i Sveits

I vår har jeg brukt litt tid i Sveits. I dag har jeg kjørt rundt med lånebil i Appenzellområdet. På bildene vises ostelageret til områdets kjente ost og dagens produksjon.

Formålet med besøkene til Sveits er å se på næringsmiddelindustrien og lanbrukstilknytta virksomhet på bygdene. Sveits har en del felles med Norge, både i naturforhold og at vi står utenfor Den europeiske union. Som krona står sveitser Franc sterkt når euroen er svekka og det fører til hard konkurranse for eksportprodukter.

Å reise i Sveits nå er innbydende. Det er full vår, dyr på beite, reint og ryddig.

Konkurranse i verdikjeden for mat

I dag legger Matmaktutvalget ledet av Einar Steensnæs fram sine anbefalinger.

Senterpartiets landsmøte gjorde et klart vedtak for større konkurranse i verdikjeden for mat. Jeg hadde flere innlegg om dette på trykk i forrige uke. Poster et av dem her, som var svar på en lederartikkel i Dagens Næringsliv.

DN vil på lederplass 23.3. gamble på at de rikeste kan kjøpe maten fra andre land. Det er gammelmodig i en verden med klimatrusler, atomulykker og volatile priser, men likevel en kjent posisjon. Mer oppsiktsvekkende er det at DN ikke ser hva som skal til for å sikre konkurranse i Norge.

Konkurranse er et statsprodukt
Forretningsaktører tilstreber markedsmakt. Staten må derfor legge til rette for konkurranse, og ved behov gjenopprette maktbalanse. USAs antitrustlovgivning hjemler oppsplitting av aktører, og det er gjennomført i olje- og telesektoren. President Barack H. Obama har iverksatt gransking av maktkonsentrasjon i matvaresektoren.

I Europa varierer tiltakene fra EU-kommisjonens høynivåforum til Englands iverksatte ”code of conduct”, tiltale mot de ni største dagligvarekjedene i Frankrike og svensk drøfting av oppsplitting av ICA. DN skrev om dette 30.11.2009, etter at EU-kommissæren for landbruk påpekte ”ulovlig prissamarbeid, kryssubsidiering og kartellvirksomhet”. DN påpekte at Frankrike og Storbritannia har strengere regler enn Norge.
Frankrike har minst ni større matvarekjeder. I Tyskland og Spania har de fem største ca 50 % av omsetningen, i Danmark 70 %. I Norge har fire kjeder 99 %. Forbrukerrådet har fremholdt problemet i flere år, og påpekt at Konkurransetilsynet (KT) bør komme mer på banen.

Norsk konkurranselov – som i EU – forutsetter konstatert misbruk av markedsmakt fra dominerende aktører før inngrep. Endring av konkurranseloven må gi KT mulighet til å gripe inn før stor skade er skjedd. Regjeringens nylig oppnevnte ekspertutvalg, med professor Erling J. Hjelmeng som leder, kan sjøl ta opp dette tema for å få en effektiv håndheving av lovens forbud mot misbruk av dominerende stilling.

Også i landbruket
Samvirkekonsernene har også markedsmakt og er underlagt offentlig kontroll. Landbrukspolitisk er de gitt makt til og med førstehåndsomsetningen av råvare. Deretter skal det være konkurranse både i foredling og omsetning. Markedsregulator er derfor bl.a. pålagt forsyningsplikt. Formålet er å etablere et mangfold av foredlingsbedrifter – og en konkurranse som fremmer innovasjon, kvalitet og effektiv ressursbruk.

I 1997 vedtok Stortinget konkurranse på ”åpent sammenlignbare og like vilkår” også i meierisektoren. I 2007 overførte en Sp-statsråd kontrollen med Tine til KT. Det er opp til KT å gjennomføre kontrollen på de premissene Stortinget har vedtatt. Forutsetningen om åpenhet i kontroll av priser og øvrige vilkår som Tine opererer under, står i sterk kontrast til den lukkede kulturen som kjedene omgir seg med.

”Follow the money”
Butikkbaronene tjener milliarder. Franchisetakere blir raskt millionærer. Dette ville ikke skjedd ved virksom konkurranse. Økonomisk teori tilsier at det inntreffer monopolistisk konkurranse med få aktører. Handelens egne merkevarer forsterker dette.
Misforholdet i markedsmakt mellom handelsinteresser og produsentinteresser er åpenbart. Ikke minst små foredlingsaktører blir skviset mellom kjeder og store leverandører.

Handelsinteressenes tiltagende dominans og markedsmakt må reduseres. Det må bli flere uavhengig eide aktører. Antall aktører er også viktig i foredlingsindustrien. Store leverandører tar gjerne hylleplassen alene, enten de heter Coca Cola og Orkla. Mye tyder på at ukulturen er sterkest nettopp i samhandlingen mellom de største leverandørene og de fire kjedene. Det er neppe mangfold til forbruker og rettferdig pris på råvaren som står i fokus når gigantene forhandler hylleplass og ”rasjonelt” vareutvalg.

Virksom konkurranse
Senterpartiet går derfor i front for en mer rettferdig konkurranse i verdikjeden for mat. Det er oppsiktsvekkende at DN ikke har en mer nyansert tilnærming til konkurranse enn å kalle oss ”rendyrket lobbyorganisasjon for landbruksnæringen”. Sp er i godt selskap i denne saken, både med bønder, underskogen i foredlingsindustrien og ikke minst forbrukere som fortjener mattrygghet og virksom konkurranse.

Lokalsykehusdebatten

Dagen har vært hektisk. Etter oppslaget om lokalsykehus i Aftenposten i dag ble jeg spurt om å delta både i radio og TV.

Jeg var i P4 på morran, i NRK Buskerud i sammen med Martin Kolberg og i NRK Dagsnytt 18 og Aktuelt i sammen med Tore Hagebakken (Ap, Helse- og omsorgskomiteen).

Legger ut fra de to sistnevnte programmene i tilfellet noen har interesse av de og ikke fikk de med seg:

Aktuelt

Dagsnytt 18
Kommentar Dagsnytt 18

Tine og NHO- debattmøte på Vestfossen

I går kveld var det debattmøte på Vestfossen om Tine og ledelsen planer om NHO medlemskap. Nationen konkluderer etter møtet:

“Trond Reierstad fekk liten stønad til NHO-medlemsskap då han møtte bondetoppar til diskusjon om inntektsutvikling og NHO-medlemsskap i kveld.”

Du kan lese mer her: Lite stønad til Tine

Sykehus og folkestyre

Det står nå kamp om alle i Norge skal ha like god tilgang til sykehustjenester. I dag gir jeg et intervju til Aftenposten om det Aftenposten

I forrige uke hadde jeg denne kronikken på trykk i Laagendalsposten:
 
Kongsberg sjukehus trenger folkestyre
 
Helseforetaksreformen fra 01.01.2002 er basert på følgende to pilarer:
          Staten overtok eierskapet til de fylkeskommunale sjukehusene.
-          Virksomheten ble organisert i foretak, altså som egne rettssubjekter. Helsepolitiske mål og rammer fastsettes av Storting og regjering.
 
I helseforetaksloven oppgraderer den nasjonale politiske styringa. Eierstyringa skulle konsentreres om overordna forhold. Formelt sett er det ikke begrensninger i eiers rett til å styre.
 
Helseforetaksloven §30 viser begrensningene i helseforetakenes beslutningskompetanse. Her slås det fast at statsråden – som foretaksmøte – i regionalt helseforetak (Helse Sør-Øst) ”treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger.” Eksempler på såkalte §30-saker kan være endring av fødetilbud og akuttberedskap.
 
Styret Helse Sør-Øst (HSØ) har med sitt vedtak 108/2008 Omstillingsprogrammet innsatsområde 1 hovedstadsprosessen, gjort følgende vedtak under punkt 4 Generelle prinsipper for videreutvikling av spesialisthelsetjenesten, punkt d Organisering av akuttfunksjoner og prehospitale tjenester: ”Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde.”
 
Buskerud, Asker og Bærum er ett sjukehusområde som styres av Vestre Viken helseforetak (VVH) med sin adm. dir. Nils Fredrik Wisløff. Dette sjukehusområdet har fire somatiske sjukehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike.  
 
Styret for VVH har i sine vedtak fra november 2010 og januar 2011 beskrevet prosess og mandat for hvordan de nå følger opp styrevedtak 108/2008. Drammen skal bli områdesjukehus. Bærum skal ha områdefunksjoner. Ringerike har fått time-out og skal inntil videre være et fullverdig lokalsjukehus. Kongsbergs framtid skal utredes i to alternativer: 1) tilpassa beredskap i indremedisin, altså ikke akuttkirurgi, 2) fullverdig lokalsjukehus. Dette er vedtatt enstemmig – uten debatt – i styret for VVH.
 
Som stadig flere er kjent med er det ingen stedlig ledelse på våre fire sjukehus. Wisløff styrer gjennom klinikkdirektører som er felles for alle fire sjukehusa. Enhver erfaren leder forstår at dette ikke kan være en varig modell, men kun en overgangsordning for å realisere sentraliseringskreftenes forvitring og dernest nedlegging av Kongsberg og Ringerike som lokalsjukehus. Samtidig med at Kongsbergs framtid skal utredes i to alternativer, mener kirurgisk klinikkdirektør Halvdan Aass at han ikke makter – ønsker – å beholde tilbudet om bløtkirurgisk akuttberedskap (mage/tarm) ved Kongsberg sjukehus.
 
Alle med solid faglig innsyn i sjukehusdrift erkjenner at bortfall av bløtkirurgisk akuttberedskap er starten på en dominoprosess hvor andre deler også vil falle bort seinere. Derfor er styremøtet i VVH som skal behandle dette i slutten av mai, et skjebnevalg for Kongsberg som lokalsjukehus. Fødeavdelingen på Kongsberg er tilsvarende under konstant press for nedlegging fra ledelsen i VVH. Alt dette arbeidet skjer i tråd med den styringsbeskjed som sjukehusstatsråden allerede i 2008 gav til HSØ i foretaksmøtet.
 
I desember 2010 skrev jeg kronikken Buskeruds sjukehusplattform hvor hovedpoenget var sikring av tre somatiske sjukehus i Buskerud med stedlig ledelse hvor alle har fullverdige lokalsjukehusfunksjoner. Dette betyr at lokalsykehusene skal sikres god breddekompetanse og ha følgende funksjoner på 24 timers basis, 7 dager i uka: Indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjoner innen røntgen og laboratorietjenester, samt føde
og barselavdeling.
 
Alle stortingsrepresentantene fra Buskerud har gitt uttrykk for samme holdning. Dette gir Buskeruds lokalsjukehus kraft. Problemet er imidlertid at sentraliseringskreftene som ønsker å demontere landets mindre lokalsjukehus er på offensiven. Et kvalitativt trygt helsetilbud er et spørsmål om folkestyre og ikke ”ekspertadministrasjon”. Derfor må statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen gi ny styringsbeskjed til HSØ om at Kongsberg og Ringerike skal være fullverdige lokalsjukehus. Inntil så skjer må folkevalgte styrerepresentanter i VVH stemme for fullverdige lokalsjukehus med stedlig ledelse. Om dette fører til at HSØ kaster dem fra styret, vil konflikten mellom Buskeruds folkevalgte og regjeringa bli tydelig for alle.