Viser arkivet for oktober, 2011

Sigdal og Eggedal Senterparti 90 år

Sigdal og Eggedal Senterparti er 90 år i 2011. Lørdag var det trivelig fest på Frydheim grendehus med spekemat, taler og dans.

På bildet står i rekkefølge: jeg, ordfører Kari Ask, hedersmerkemottakerne Åse Eidal og Hallgeir Olav Ålien, leder Knut Tore Eidal og gruppeleder i fylkestinget Ole Johnny Stavn.

Ålien har vært ordfører og har mange år bak seg som kommunepolitiker og fylkespolitiker.
Eidal har vært med i kommunestyre og skolestyre, og var grendemann i over 50 år. Et verv hun overtok etter sin far Lars O. Eidal.

Sigdal er Buskerud Senterpartis utstillingsvindu. Senterpartiet har i mange år hatt stor oppslutning her og lokallaget viser at de evner å styre bygda i takt med tida. I dag er de forbilder på forebyggende arbeid fra jordmor i hel stilling til trivselsassistenter på Sigdalsheimen. Bygda har også bygd sitt eget varemerke knytta til mat i fra Kunstnerdalen og har vært flinke til å få fram unge, særlige kvinnelige, grûndere igjennom næringshagen.

Sigdal Senterparti er også forbilledlig gode på ungdomsrekruttering. I jubileumsåret har partiet 168 medlemmer og 1 av 4 av disse omtrent er ungdom. Ved årets valg hadde partiet liste med snittalder på 43 år og 6 kandidater under 30 år. Partiet ble største parti og fikk inn 9 representanter i kommunestyret med Kari Ask som ordfører.

Det er en sprek 90 åring som fortjener de varmeste gratulasjoner ved årets jubileum.

FN - dagen på Fjell skole

I går fikk jeg være med å feire FN- dagen og at Fjell skole i Drammen er 40 år. Barne – og likestillingsminister Audun Lysbakken hilste fra regjeringen.

Fjell skole er en barneskole og det går omtrent 635 elever der. 77% av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn og representerer til sammen 27 forskjellige land. Til sammen har skolen nesten 80 ansatte. Av disse har 26 to-språklig bakgrunn.

Det er alltid fint å møte elever fra Fjell skole og å besøke skolen. Fjell barneskole er et forbilde i å feire ulike identiteter og i gjennom det bygge sterke fellesskap. FN – dagen har de feiret hvert år siden skolen åpnet.

Om feiringen på NRK.no

Unni Helland, lærer, Egzona Resyli, elev og Egil Fladmark, tidligere rektor

Nærmest er Bedrije Seferi og ved siden av henne sitter Dusita Khattiya.

Realistisk og nødvendig

Denne kronikken stod på trykk i Nationen i går:

Den rødgrønne regjeringa har gitt bedre inntektsmuligheter i jordbruket, men situasjonen er kritisk fordi altfor mange ungdommer med interesse for gårdsdrift likevel ikke ser framtidshåp som gårdbruker. Med en rødgrønn regjering er det klare forventninger om ny kurs i den nye landbruksmeldinga. Det politiske, økonomiske handlingsrommet er betydelig og politikken har stor påvirkningskraft på hvordan jordbruket og landet skal se ut i framtida. Produksjon av mat er hovedformålet til norsk jordbruk. Dette må kombineres med mangfoldig ressursutnyttelse og verdiskapning basert på brukerfamiliens kunnskap og interesse, sammen med gårdens andre driftsmessige muligheter.

Dagens utvikling i jordbruket er helt i tråd med politikken i gjeldende landbruksmelding, Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000). Gjennom lave kraftfôrpriser, økonomisk stimulering av samdriftsetableringer og subsidierte bygningsinvesteringer, tilrettela politikerne for en jordbrukspolitikk som fremmet produksjonsstrukturer basert på stordrift i selskaper, særlig i mjølkeproduksjonen. Argumentet var den gang, som nå, at en slik omstilling var nødvendig for å få effektive produksjonsstrukturer basert på færre og større foretak (ikke gårdsbruk) for slik å sikre rekruttering og inntektsutvikling. Ikke minst skulle dette gjøre sektoren mindre avhengig av overføringer fra staten.

Erfaringa har vist at samdrifter er sårbare og verken har sikret inntekt, rekruttering eller lavere kostnader. Gjeldsnivået viser sterk vekst og kostnadsnivået er kritisk høyt. På tross av en brutto arbeidsproduktivitetsvekst på 6 pst. per år de siste ti årene, er norske jordbrukere i dag mer avhengige av tilskudd enn noen gang tidligere. Vederlaget til arbeid per årsverk var i 2009, som er siste normaliserte regnskapsår, 158 000 kroner (ved 5 pst. dekning av historisk beregna egenkapital). Til sammenligning var gjennomsnittlig beregna lønnsinntekt per normalårsverk 439 800 kroner i 2009. Dyktige, arbeidsomme ungdommer føler at myndighetene viser manglende respekt for jordbruksarbeid.

Stortingsmelding nr. 19 la opp til en utvikling i norsk jordbruk som har vist seg lite økonomisk, sosialt eller økologisk bærekraftig. Derfor må det denne gang, i motsetning til ved utarbeidelsen av Stortingsmelding nr. 19, gis tid til en åpen debatt om nødvendige og realistiske endringer. Akkurat som det er et politisk valg å bryte med dagens politikk, er det et politisk valg å videreføre den. Så enkelt – så vanskelig.

Senterpartiets enstemmige landsmøteuttalelse om jordbrukspolitikken fra i vår tar opp i seg noen av disse avveiningene. Uttalelsen viser at partiet ser på situasjonen i jordbruket med stort alvor. Sjølforsyningsgraden må økes ved å ta i bruk større arealer på inn- og utmark og få bedre fruktbarhet i jorda. Importen av korn og kraftfôrråvarer må reduseres. Et sterkt importvern er avgjørende for å kunne føre en nasjonal jordbrukspolitikk. Norge må derfor bruke den WTO-godkjente tollsatsen som gir høyest tollbeløp ved innførsel. Det er nødvendig for å sikre markedsprisene for plante- og husdyrprodukter. Bevilgningene over statsbudsjettet må korrigere markedsprisene slik at vi kan utnytte arealene maksimalt – også i fjell-, dal- og fjordbygder. Stordrift må i langt større grad sikres inntektsmuligheter gjennom markedsprisene. Statsbevilgninger skal sikre de samfunnsoppgaver som markedskreftene ikke kan ivareta. Statlig investeringsstøtte må brukes til grøfting, opprusting og nydyrking av jord. Kraftfôrprisen må økes for å øke verdien av grasarealene, redusere etterspørselen etter kraftfôr, samt heve kornprisene. Kvoteordninga for mjølk må videreføres. I tillegg må sosiale ordninger forbedres.

Disse virkemidlene vil gi et nødvendig inntektsløft slik at ungdom utdanner seg og går inn i næringa. For å sikre dette uten en ødeleggende overproduksjon med tilhørende inntektsfall, slik vi erfarte på 1980-tallet, er det helt avgjørende at gardens egne arealer og arbeidskraftsressurser prioriteres framfor innkjøpte driftsmidler. Basert på historiske og internasjonale erfaringer må Senterpartiet fremme det familieeide jordbruket framfor selskapsjordbruket fordi det er mer robust.

Kosthold og helse blir stadig mer påakta. Billigmatsyndromet går på helsa løs. Staten må bygge ut et analyseapparat for kontroll av innholdet i maten for å verne forbrukerne mot helseskadelig mat.

Gårdbrukere og ungdom må få en politisk avklaring om sine framtidsutsikter: Ny kurs eller videreføring av dagens politikk? Utgangspunktet for landbruksmeldinga må være en felles virkelighetsforståelse av situasjonen i næringa, innsikt i de landbrukspolitiske sammenhenger og oppfatninger om hva slags jordbruk vi vil ha. Senterpartiets landsmøteuttalelse er et viktig vedtak i en slik nødvendig realitetsorientering av jordbrukspolitikken. Den sender tydelige signaler og skaper klare forventninger om en kursendring. Som folkevalgt på Stortinget er det min oppgave fra Stortingets talerstol å hevde denne nye, realistiske og nødvendige kursen.

Sødra Cell Tofte

7. oktober var Knut Kvale (Øvre Eiker Sp), Ole Furua Rødby (Hurum Sp) jeg på Cødra Sell Tofte for å sette oss inn i situasjonen og framtidsmulighetene for treforedlingsindustrien.

Her i fra kontrollrommet på fabrikken hvor det er fem personer på skiftet og døgnkontinuerlig drift.

Bård Bergvik er den lengst ansatte operatøren og Terje Wahlberg den yngste. Direkrøren er Christen Grønvold – Hansen

Mitt innlegg i finansdebatten

Her er innlegget jeg holdt ved framleggelsen av Statsbudsjettet 2012 i Stortinget, 7. oktober 2011

“Har du vært i ett selskap hvor du har måttet skamme deg over ett par arbeidsslitte hender- da har du vært i dårlig selskap.” Bjørnstjerne Bjørnson

Største utfordring:

Arbeid for et mer desentralisert produksjonsliv

President,

Norge står framfor en svært endret internasjonal økonomisk og politisk virkelighet.

De siste ti års ideologiske tiljubling av friest mulig kapitalbevegelser over landegrensene, med tilhørende svekkelse av nasjonalstatenes sikkerhetsregelverk overfor finansinstitusjonene, basert på erfaringene fra finanskrisa i 1930-åra, har skapt mye økonomisk spekulasjon og kortsiktig økonomisk tenking.

Prisen må en gang betales. Den globaliserte økonomien hadde ikke globale økonomiske institusjoner som var satt i stand til å takle risikoen.

Som flere av oss kritikere av denne globale iscenesatte spekulasjon har sagt lenge, var det nasjonalstatenes økonomiske muskler som måtte brukes for å dempe første fase i finanskrisa.

Nå er mange store og viktige lands økonomiske muskler oppbrukt og vi står overfor en svært alvorlig statsgjeldskrise i mange toneangivende økonomier.

Det vil finne sin løsning, men den frie kapitalismens historie er økonomiske kriser – som også endrer de politiske forhold.

Dagens svært høye ungdomsarbeidsledighet i land som Italia, og tydeligst Spania med over 45 pst., er mer enn bekymringsfull når vi kjenner deres historie.

Norge er i en motsatt nasjonal situasjon. Vi låner ut penger – det blir vanskelig å unngå tap.

Men dette blir ikke den største utfordringa for en rødgrønn regjering. Det mest krevende blir å sikre stabil økonomisk aktivitet over hele landet gjennom et mer allsidig produserende næringsliv basert på våre enorme naturressurser – og full sysselsetting av vår kompetente arbeidskraft.

Økonomisk aktivitet i Norge må desentraliseres for å skape en sunnere realøkonomi: Nå må realøkonomien komme i forsetet – finanssektoren i baksetet.

For Senterpartiet ligger det et desentraliseringsperspektiv over alt dette arbeidet. Å skape lengre verdikjeder basert på våre fornybare naturressurser er den store næringsøkonomiske utfordringa. Bortfall av matproduksjonsavgiften for næringsmiddelindustrien er ett stort og viktig tiltak.

Næringsnøytralitet, i det offentliges økonomiske virkemidler, er en tvillingbror til friest mulig kapitalbevegelser. Næringsnøytralitet fra statens side duger ikke for kraftfullt å utvikle eksempelvis vår viktige treforedlingsindustri. Norge uten treforedling er ikke Norge.

I denne usikre og utrygge internasjonale situasjonen legger regjeringen fram et nøkternt og stramt statsbudsjett.

Senterpartiet står for ei slik linje – nøkternhet i statsforvaltningen. Orden i offentlige finanser og eget hus er for oss viktige leveregler.

En betydelig del av de økte økonomiske ressursene som skapes i norsk økonomi neste år – og som kommer staten til det del – brukes på finansiering av bedre kommunikasjoner og sikring av velferdstilbudet i kommuner og sjukehus. Senterpartiet har prioritert sterkt tryggere og bedre veger og et mer moderne jernbanenett. Likeledes å sikre en god helseomsorg i kommunen og på sjukehus.

Likevel; kommunebudsjettene for 2012 blir stramt. Derfor blir arbeidet Sammen om en bedre kommune, i regi av Kommunal- og regionaldepartementet, svært viktig framover.

Dette går ut på praktisk læring i å utnytte ressurser bedre gjennom samarbeid mellom ansatte, folkevalgte og administrasjonen. Et arbeidsmiljø som skaper arbeidsglede og positivt nærvær gir inspirasjon til å utvikle det myndige menneske. Dette bør gi redusert sjukefravær i helse- omsorgssektoren.

Sp står oppreist og sammen bak dette nøkterne budsjettet i møte med ei ny tid hvor sterkere prioritering og sparsommelighet – i alt virke – blir viktigere.

Ei ny tid hvor stimulering av et mer allsidig, desentralisert produksjonsliv i Fastlands-Norge må prioriteres.

Som land har vi sterk finansiell styrke og styringsfart til å styrke realøkonomien – hvor finansnæringen er stillaset og ikke selve byggverket

Åpning av det 156 ordentlige storting

I dag åpnet Stortinget og til det høytidelige arrangementet var jeg heldig å ha fortsettende ordfører i Sigdal, Kari Ask og påtroppende ordfører i Nore og Uvdal, Eli Hovd Prestegården som gjester.