Viser arkivet for juni, 2009

Næringspolitikk i krisetid

I går arrangerte tenketanken Res Publica i sammen med oss i Senterpartiet konferanse på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var hvilken næringspolitikk Norge bør føre i ei tid der verden opplever klima-, matvare- og finanskrise.

Det var en lærerik dag med internasjonale fagfolk som det er verdt å lytte til. Erik Reinert, norsk økonom som har fått plass i finanskrisekommisjonen regjeringa har oppnevnt, har gitt ut boka Spontant Kaos – økonomi i en ulvetid. Boka er absolutt verdt å lese. Knallsterkt om finanskrisas årsaker og Norges muligheter til å bruke oljeformuen til noe mer enn å spekulere på utenlandske børser. Rainer Kattel ga en tilstandsrapport på Baltikum. Det er dramatisk det som skjer, lønningene er rasert og folk mister jobbene sine. De står ovenfor en devaluering på om lag 50%. Det vil for mange bety at lån for de som har dem i euro blir dobbelt så vanskelige å betjene.

Og Yajati Gosh, professor fra universitet i New Dehli, forklarte mekanismene bak matvarekrisa. Matvarekrisa har ikke blitt mindre sjøl om verden snakker mindre om den. 1 milliard mennesker sulter. Gosh viste hvordan spekulasjonen på finansmarkedene henger sammen med spekulasjon i matvarer. Enorme svingninger i matvaremarkedene og økte priser har ramma både produsenter og konsumenter i fattige land voldsomt. De som tjener på spekulasjonen er mellomleddene. Og utfallet er at ustabile priser gir lavere produksjon, fordi produsentene ikke vet hva de har å forholde seg til.

Erik Reinert og Yajati Gosh

Annalisa Primi fra OECD snakka om det teknologiske skiftet verden nå er inne i.

Eksemplene i Norge er for mange på at vi ikke bruker de mulighetene vi har til å hevde oss innenfor nye teknologier. I Buskerud foredles grantrærne nå til lite lønnsomt avispapir. I framtida må vi bruke råvarene til mer avanserte, kjemiske produkter. Produkter som vil komme til erstatning for oljebaserte plastprodukter. Det må vilje og kraftig satsing til for å bevege Norge fra å være storprodusent og forbruker av olje- og gass, til å bli en nasjon som satser på fornybare ressurser. Klimaendringene og miljøødeleggelsene vi ser i verden, med størst konsekvenser for fattige er den viktigste grunnen til at vi må omstille. Men det er også helt nødvendig om Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv i framtida.

Derfor tok jeg med meg enn kvist i fra slottsparken og eksempler på produkter som kan komme ut av karbonforbindelsene på podiet i går. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det så det kan bli avanserte produkter. Plaststoler som vi sitter i nå om sommeren kan eksempelvis lages av karbonforbindelser fra treverk, og ikke fra oljebaserte produkter som i dag.

I en Soria Moria 2 avtale må det derfor inngå bedre støtteordninger til alternativ energi, skattefordeler for innovative bedrifter, strengere krav om å beholde investeringene i norske, innovative bedrifter og statlig hjelp til omstilling av industribedriftene.

Staten må hjelpe fram grønn industri. Skal grønne løsninger lønne seg må staten hjelpe bedriftene over kneika, ved å bidra med kapital, forskning og støtteordninger.

Jeg har derfor foreslått å etablere en statlig næringsbank. Avskrivingsreglene for bedrifter bør som økonomen Erik Reinert har foreslått endres slik at nyskapende investeringer blir lønnsomme. Aksjeloven må endres slik at patenter og kapital blir i Norge når bedrifter får hjelp av staten til å utvikle nye patenter.

“Intervju i Klassekampen”: http://www.klassekampen.no/56222/article/item/null

NTP og Buskerud

Forrige uke diskuterte vi innstillinga til NTP i Stortinget. I mitt innlegg tok jeg opp Buskeruds situasjon og Senterpartiets syn på finansiering og drift av samferdselsprosjekter. Tenkte det kunne være av interesse for flere enn de som leser Stortingsreferater. Setter derfor innlegget mitt inn her:

Vei, bane og havner har vært forsømt under skiftende regjeringer. Denne regjeringa startet snuoperasjonen etter valget i 2005, og i arbeidet med å oppfylle planramma for perioden 2006–2009 har den rød-grønne regjeringa nådd langt bedre resultater enn tidligere regjeringer, sjøl om handlingsrommet i budsjettpolitikken grovt sett har vært det samme under denne regjeringa som under Bondevik II.

Det har under denne regjeringa, medregnet saldert budsjett for 2009, blitt bevilget om lag 10,6 milliarder kr mer til samferdsel enn under tidligere regjering. Senterpartiet ser taktskiftet i transportpolitikken, hvor det er tilført økte midler til drift, vedlikehold og investeringer, som stort. Likevel står mye ugjort. Ja, etterslepet for vedlikehold har økt jevnt, bl.a. på riks- og fylkesveier i mitt fylke – altså dårligere framkommelighet på veier for all nyttekjøring. Derfor er NTP positivt. Det trengs en kraftinnsats, og det må vurderes framover om NTP ikke bør bli bindende som minimum, slik at det kan gå inn i konsekvensjustert budsjett for regjeringene.

Den økonomiske konjunktursituasjonen gjør det lettere å sikre en slik investering. Den norske stat er rik i motsetning til USA, Italia og Storbritannia. Vi trenger ikke å låne penger som dem. Staten trenger ikke å lease veier gjennom OPS. OPS er bare dyrt, men finansnæringa som formidler og låner ut, vil tjene mer. Høyres hovedpoeng må være å gå deres ærend og skyve regninga foran seg – rein privatiseringsideologi, en tapsbringende samfunnsøkonomi.

Jeg er glad for at Regjeringa går for prosjektfinansiering, sammenhengende planlegging og investering på lengre strekninger. Ja, Regjeringa går lenger i positiv retning. For å oppnå en mer enhetlig og høyere standard bør lengre strekninger på store deler av riksvegnettet med liten trafikk vurderes i sammenheng, slik at utbedringer planlegges og utføres under ett. Disse utbedringene er det viktig å se i sammenheng med drift og vedlikehold.

Regjeringa mener det er behov for å gå videre med nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av veistandarden. Det er en kontraktstype som innebærer langsiktighet både for kontraktspartner og for lokalsamfunn. Ja, det er krevende å utvikle slike kontraktsformer, spesielt fordi det ikke må bli slik at det bare kan utføres av de store entreprenørene. Det gir for liten konkurranse. Dette arbeidet har Senterpartiets fulle støtte og vil fullstendig ta bort alle argumenter for Høyres flaggskip, nemlig OPS, som jeg vil kalle for fattigmannsfinansiering som alternativ for en rik stat.

Som representant for Buskerud Senterparti arbeider jeg systematisk for å krympe avstandene i det langstrakte Norge. Tilbudsstyrt fiberutbygging innen breibånd, sterk satsing på bane i området rundt Oslo, rushtidsavgift på bomveier inn til Oslo, samt veiinvesteringer i hele landet, hvor det ikke bare er snevre nytte–kost-vurderinger som Fremskrittspartiet står for, men hvor også perspektivet «bygge Norge» står sentralt.

Det er i innstillinga mye positivt for Buskerud. Alle fylkestingets topprioriterte saker er kommet med i tiårsperioden, og finansiering av Ringeriksbanen og plattformer innen jernbane håper vi kan få en ytterligere styrking, slik at også det kan komme med i enda større grad.