Viser arkivet for juni, 2009

Næringspolitikk i krisetid

I går arrangerte tenketanken Res Publica i sammen med oss i Senterpartiet konferanse på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var hvilken næringspolitikk Norge bør føre i ei tid der verden opplever klima-, matvare- og finanskrise.

Det var en lærerik dag med internasjonale fagfolk som det er verdt å lytte til. Erik Reinert, norsk økonom som har fått plass i finanskrisekommisjonen regjeringa har oppnevnt, har gitt ut boka Spontant Kaos – økonomi i en ulvetid. Boka er absolutt verdt å lese. Knallsterkt om finanskrisas årsaker og Norges muligheter til å bruke oljeformuen til noe mer enn å spekulere på utenlandske børser. Rainer Kattel ga en tilstandsrapport på Baltikum. Det er dramatisk det som skjer, lønningene er rasert og folk mister jobbene sine. De står ovenfor en devaluering på om lag 50%. Det vil for mange bety at lån for de som har dem i euro blir dobbelt så vanskelige å betjene.

Og Yajati Gosh, professor fra universitet i New Dehli, forklarte mekanismene bak matvarekrisa. Matvarekrisa har ikke blitt mindre sjøl om verden snakker mindre om den. 1 milliard mennesker sulter. Gosh viste hvordan spekulasjonen på finansmarkedene henger sammen med spekulasjon i matvarer. Enorme svingninger i matvaremarkedene og økte priser har ramma både produsenter og konsumenter i fattige land voldsomt. De som tjener på spekulasjonen er mellomleddene. Og utfallet er at ustabile priser gir lavere produksjon, fordi produsentene ikke vet hva de har å forholde seg til.

Erik Reinert og Yajati Gosh

Annalisa Primi fra OECD snakka om det teknologiske skiftet verden nå er inne i.

Eksemplene i Norge er for mange på at vi ikke bruker de mulighetene vi har til å hevde oss innenfor nye teknologier. I Buskerud foredles grantrærne nå til lite lønnsomt avispapir. I framtida må vi bruke råvarene til mer avanserte, kjemiske produkter. Produkter som vil komme til erstatning for oljebaserte plastprodukter. Det må vilje og kraftig satsing til for å bevege Norge fra å være storprodusent og forbruker av olje- og gass, til å bli en nasjon som satser på fornybare ressurser. Klimaendringene og miljøødeleggelsene vi ser i verden, med størst konsekvenser for fattige er den viktigste grunnen til at vi må omstille. Men det er også helt nødvendig om Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv i framtida.

Derfor tok jeg med meg enn kvist i fra slottsparken og eksempler på produkter som kan komme ut av karbonforbindelsene på podiet i går. Den praktiske kunnskapen om fotosyntesen og at karbonmolekyler er en begrensa ressurs, må gjøre at vi beveger oss over i fra de primitive løsningene som er å brenne opp karbonet til å raffinere det så det kan bli avanserte produkter. Plaststoler som vi sitter i nå om sommeren kan eksempelvis lages av karbonforbindelser fra treverk, og ikke fra oljebaserte produkter som i dag.

I en Soria Moria 2 avtale må det derfor inngå bedre støtteordninger til alternativ energi, skattefordeler for innovative bedrifter, strengere krav om å beholde investeringene i norske, innovative bedrifter og statlig hjelp til omstilling av industribedriftene.

Staten må hjelpe fram grønn industri. Skal grønne løsninger lønne seg må staten hjelpe bedriftene over kneika, ved å bidra med kapital, forskning og støtteordninger.

Jeg har derfor foreslått å etablere en statlig næringsbank. Avskrivingsreglene for bedrifter bør som økonomen Erik Reinert har foreslått endres slik at nyskapende investeringer blir lønnsomme. Aksjeloven må endres slik at patenter og kapital blir i Norge når bedrifter får hjelp av staten til å utvikle nye patenter.

“Intervju i Klassekampen”: http://www.klassekampen.no/56222/article/item/null

  • Gjestene — Ivar Ekeberg, Generalsekretær i Senterpartiet, Tor Abild fra Frivillighet Norge og Børre Rognlien, Visepresident i Norges Idrettsforbund. Nå jobbes det aktivt for at ordningen for momskompensasjon for frivillige organisasjoner skal bli så god som mulig og enkel å administrere.
  • Møteleder’n! — Øvre Eikers varaordfører og Buskerud Senterpartis egen Solveig Lysaker leda møtet i bestemt, men vennlig ånd.
  • Primus motorer! — Ingeborg Skjold og Kari Bernskog fra Øvre Eiker Sp ordna til møte. Og da kringla forsvant på mystisk vis fiksa damene og Villars deilige kaker til oss i stedet.
  • Dugnadsbygda — Lederen av VIF, Jørn Kvilhaug fortalte om hvor viktig frivillige lag og foreninger er i Vestfossen. Og ikke minst den dugnadsånden som holder lokalsamfunnet oppe. Jeg er priviligert som kan bo på en plass med så mange driftige idealister!

Takk til de som møtte opp for å snakke om momskompensasjon til frivillige lag- og foreninger på klubbhuset til VIF, Vestfossen. Ordningen skal gi dugnadsfolket mer penger i kassene. Ute var det solskinn og ungdommene trente.

  • 20 mill til buss og bane — Hele denne gjengen stillte opp med klare meldinger til Erik i Samferdselsdepartementet om at pengene kommer godt med. Varaordfører i Nedre Eiker; Knut Gjerde, leder av samferdselsutvalget i Buskerud; Nils Peter Undebakke,Elly Th. Thorsen, Statssekretær i Samferdselsdeparte…
  • Mjøndalen stasjon — Mandag møtte jeg Elly Thoresen, ordføreren i Nedre Eiker, på Mjøndalen stasjon. Sak: 20 millioner er bevilga til bedre bussholdeplasser, sykkelparkeringer, bussavganger og billettsystem. Noen av forbedringene kommer på Mjøndalen stasjon.
  • Patriotisme — Et bilde av to Vestfossinger som kjenner hverandre godt fra oppveksten hører med! Står jo nesten likt også. Bengt Nystrøm er nå rådmann i Nedre Eiker.

Møt opp i Vestfossen i morgen!

I morgen, torsdag 25. juni klokka 19.00, i Vestfossen Idrettsforenings Klubblokaler, Strandajordet, skal vi ha møte om momskompensasjon og frivillighet som jeg har skrevet om tidligere.

I praksis skal ordninga fungere sånn at kassereren i Vestfossen jente- og guttekorps ved innkjøp av instrumenter til 50.000 kroner vil få tilbakebetalt de 10.000 som utgjør moms. Men detaljene i hvordan ordninga skal fungere er ikke helt på plass enda. Derfor har vi invitert Birgitte Brekke, Generalsekretæren i Frivillighet Norge, Børre Rognlien, Nestlederen i Idrettsforbundet, Jørn Kvilhaug, Lederen i VIF og Ivar Ekeberg, Generalsekretær i SP til dugnad på klubblokalet til VIF.

Jeg håper mange i nærområdet vil benytte muligheten til å si sin mening. Møtet er åpent for alle. Jeg vil jobbe for en ordning med minst mulig byråkrati og størst mulig nytte for alle idealistene som driver lag- og foreninger. For å få til det må vi ha grasrota med på laget!

Frivillighet og moms

REFUSJONSORDNING FOR FRIVILLIGHETSMOMSENPLASS!

I går kom de gode nyhetene om at en refusjonsordning for moms på frivillighet er på plass. Dette har vi i Senterpartiet jobba for i mange år, så det var mye blide fjes.

Trond Lode, stortingsrepresentant i Familie og kulturkomiteen og Liv Signe Navarsete, Senterpartiets leder.

Momsregimet vil bety over 1 milliard mer å drive lag og foreninger for. Det blir slutt på at dugnadstimer går bort i moms på innkjøp av fotballsko, noter eller instrumenter. En seier for frivilligheten og dugnadsånden. En ny, varig og robust momsrefusjonsordning for frivillige organisasjoner har vi jobba grundig med å få på plass.

Jeg og Trond var fornøyd i går. Etter mange møter og forhandlinger. Etter at vi nå har fått på plass en ordning i revidert statsbudsjett starter jobben med detaljene.

Her er to glade Vestfossinger! – Tove Paule, President i Norges Idrettsforbund og jeg.

Regjeringa skal starte dugnaden i sammen med Frivillighet Norge på utforminga av detaljene i den nye momsordninga. 25. juni klokka 19.00 så inviterer Senterpartiet til åpent møte med frivillige lag og foreninger i Vestfossen Idrettsforenings klubbhus.

Dit kommer blant annet Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge, representant fra Idrettsforbundets ledelse, Ivar Ekeberg, Senterpartiets generalsekretær og frivillighetsentusiast, og Jørn Kvilhaug, leder av VIF.

Ordninga skal gjelde fra 1. januar 2010.

Livskvalitet

I går fikk vi en debatt i Stortinget om ideologi og de litt større tankene om hvor vi vil med Norge og verden. Ofte er det enkeltsakene som diskuteres, men i går var Krfs forslag om å å utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt til debatt.

Snart nedsettes den norske Grådighetskommisjonen. Under kan du lese hva jeg sa i Stortinget i går:

Sjøl er jeg mer optimist nå enn for et år siden. En må se det positive i enhver situasjon. Finanskrisa har ført til at det er krise på mange områder, ikke bare når det gjelder økonomiske forhold, men også når det gjelder ideologier, og hvordan en organiserer samfunnet. Enhver krise gir grunnlag for forandring. Dog er jeg betinget optimist, for vi ser jo hvordan fortsatt forbruksvekst i Norge og i andre land ser ut til å være en forutsetning for å unngå arbeidsledighet og en forutsetning for at folk skal ha inntekt av sitt arbeid. Så hvor langt vi egentlig har kommet, vil jeg sette store spørsmålstegn ved.

Jeg var sjøl så heldig som student å oppleve 1974, med daværende oljekrise og tilhørende matvarekrise. Det er 35 år siden. Da var det på våre universiteter og høgskoler en heftig diskusjon om ikke bare markedsøkonomi kontra planøkonomi, men det var også mange av oss som var opptatt av markedsøkonomi kontra ressursøkonomi. Det var mange som var opptatt av forutsetninger for en grønn hverdag, en grønn bølge, og det var endog de som tok til orde for en bilfri dag. Det var de som var sterke tilhengere av fornybar energi istedenfor forbruk av lagerenergi. Det var de som var sterke tilhengere av desentralisering i samfunnet istedenfor sentralisering. Det var de som vektla ro kontra støy, og det var de som sterkt vektla trygg mat kontra mat med tilsettingsstoffer, med tilhørende allergi. Erfaringa viste at fra 1974 og fram til i dag – 35 år – har vi ikke kommet så veldig langt i disse spørsmålene. Jeg vil si vi har gått i feil retning. Men, som sagt, krise gir grunnlag for ettertanke, og ny tenkning kommer gjerne som resultat av de største krisene.

Senterpartiet er opptatt av internasjonal regulering og internasjonal organisering av økonomien og ønsker Stiglitz-kommisjonens behandling i FN velkommen. Der blir det sagt at bruttonasjonalprodukt må kompletteres med indikatorer for miljø, bærekraft og livskvalitet. Det som nå er det sentrale i Norge, er den norske oppfølginga av Stiglitz-kommisjonen. Jeg vil si det sånn at dersom dette skal føre til endringer i den norske samfunnsorganiseringen og i den norske hverdagen, vil det gi politisk uenighet dersom det er forslag som viser alvoret. Det vil antakelig vise nye politiske skillelinjer. Derfor kan en enstemmig komité være både en styrke og en svakhet. Det må langt grundigere ting til, sjølsagt.

Den finanskrisekommisjonen som vi forstår Regjeringa snart vil sette ned, håper noen av oss at vil føre til at ulike politiske skoler, i økonomisk forstand, kommer fram, at de som står for et alternativt syn, ikke blir utsatt for de tradisjonelle hersketeknikkene, ved å bli tiet i hjel eller latterliggjort, at hegemoniet til jerntriangelet Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementets embetsverk kanskje dempes noe, og at det blir mulig å få ørens lyd for andre standpunkter, som egentlig ligger i forslaget.

Det er i liten grad enighet om hva som ligger i begrepet «livskvalitet». Det vil det sikkert bestandig være, for det er avhengig av den enkeltes situasjon og også av hvilke drømmer en har. Fra Senterpartiets side legger vi avgjørende vekt på at skal begrepet «livskvalitet» få en ny plass, må det bygge på jambyrdige økonomiske forhold mellom folk. Sett i en global sammenheng vil det måtte bety at det er grupper i Norge som må regne med å få en realinntektsnedgang i årene framover, for at vi skal få dette inn på et nytt spor. Det vi diskuterer her, har brei folkelig støtte. Men, som sagt, alt er relativt, i den forstand at en må ha jambyrdighet. Det må være balansen mellom ulike grupper som gjør at det blir rom for dette.

Jeg vil til slutt bare si at dette er en stor utfordring for akademia i Norge, at en tør å gå inn i disse spørsmålene på den måten som en gjorde på 1970- tallet, tør å sette dette under debatt – og under kritisk debatt – og framføre det med nødvendig styrke. Det vil bli en krevende prosess for oss, men det er avgjørende at vi gjør det. Senterpartiet er veldig glad for at forslaget er framsatt, og at diskusjonen er i gang. Spørsmålet nå er om vi tør å ta det på alvor, med de nødvendige konsekvenser det vil innebære.

NTP og Buskerud

Forrige uke diskuterte vi innstillinga til NTP i Stortinget. I mitt innlegg tok jeg opp Buskeruds situasjon og Senterpartiets syn på finansiering og drift av samferdselsprosjekter. Tenkte det kunne være av interesse for flere enn de som leser Stortingsreferater. Setter derfor innlegget mitt inn her:

Vei, bane og havner har vært forsømt under skiftende regjeringer. Denne regjeringa startet snuoperasjonen etter valget i 2005, og i arbeidet med å oppfylle planramma for perioden 2006–2009 har den rød-grønne regjeringa nådd langt bedre resultater enn tidligere regjeringer, sjøl om handlingsrommet i budsjettpolitikken grovt sett har vært det samme under denne regjeringa som under Bondevik II.

Det har under denne regjeringa, medregnet saldert budsjett for 2009, blitt bevilget om lag 10,6 milliarder kr mer til samferdsel enn under tidligere regjering. Senterpartiet ser taktskiftet i transportpolitikken, hvor det er tilført økte midler til drift, vedlikehold og investeringer, som stort. Likevel står mye ugjort. Ja, etterslepet for vedlikehold har økt jevnt, bl.a. på riks- og fylkesveier i mitt fylke – altså dårligere framkommelighet på veier for all nyttekjøring. Derfor er NTP positivt. Det trengs en kraftinnsats, og det må vurderes framover om NTP ikke bør bli bindende som minimum, slik at det kan gå inn i konsekvensjustert budsjett for regjeringene.

Den økonomiske konjunktursituasjonen gjør det lettere å sikre en slik investering. Den norske stat er rik i motsetning til USA, Italia og Storbritannia. Vi trenger ikke å låne penger som dem. Staten trenger ikke å lease veier gjennom OPS. OPS er bare dyrt, men finansnæringa som formidler og låner ut, vil tjene mer. Høyres hovedpoeng må være å gå deres ærend og skyve regninga foran seg – rein privatiseringsideologi, en tapsbringende samfunnsøkonomi.

Jeg er glad for at Regjeringa går for prosjektfinansiering, sammenhengende planlegging og investering på lengre strekninger. Ja, Regjeringa går lenger i positiv retning. For å oppnå en mer enhetlig og høyere standard bør lengre strekninger på store deler av riksvegnettet med liten trafikk vurderes i sammenheng, slik at utbedringer planlegges og utføres under ett. Disse utbedringene er det viktig å se i sammenheng med drift og vedlikehold.

Regjeringa mener det er behov for å gå videre med nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av veistandarden. Det er en kontraktstype som innebærer langsiktighet både for kontraktspartner og for lokalsamfunn. Ja, det er krevende å utvikle slike kontraktsformer, spesielt fordi det ikke må bli slik at det bare kan utføres av de store entreprenørene. Det gir for liten konkurranse. Dette arbeidet har Senterpartiets fulle støtte og vil fullstendig ta bort alle argumenter for Høyres flaggskip, nemlig OPS, som jeg vil kalle for fattigmannsfinansiering som alternativ for en rik stat.

Som representant for Buskerud Senterparti arbeider jeg systematisk for å krympe avstandene i det langstrakte Norge. Tilbudsstyrt fiberutbygging innen breibånd, sterk satsing på bane i området rundt Oslo, rushtidsavgift på bomveier inn til Oslo, samt veiinvesteringer i hele landet, hvor det ikke bare er snevre nytte–kost-vurderinger som Fremskrittspartiet står for, men hvor også perspektivet «bygge Norge» står sentralt.

Det er i innstillinga mye positivt for Buskerud. Alle fylkestingets topprioriterte saker er kommet med i tiårsperioden, og finansiering av Ringeriksbanen og plattformer innen jernbane håper vi kan få en ytterligere styrking, slik at også det kan komme med i enda større grad.

  • Eikern — Fredag tok Buskerud Senterparti en tur med Ms Eikern. Her er Siri Loe, Lier, Kari Ask, Sigdal og Erik Sandvik, Drammen på dekk.
  • Pål Rørby — Mannen med de nye tankene! Pål i fra Hemsedal står på for å forklare Senterpartipolitikk med ord og bilder som ungdom kjenner seg igjen i.
  • Turistguide — Det er en takknemlig oppgave å vise rundt i kjente omgivelser. Gode historier hører med. På bildet er blant annet Olav Skinnes, Krødsherad, Siri Loe, Lier og Elin Bergerud, Senterungdommen.
  • Ungdomskandidaten — Rikke Kjølen er ungdomskandidat ved valget.

Global dannelse og norsk integreringsdebatt

Jeg kom over en lederartikkel i forrige utgave av Morgenbladet, som fikk meg til å tenke på det du, Per Olaf, har sagt om integrerings- og inkluderingspolitikk. Redaktør Alf van der Hagen skriver at “Global dannelse handler om å være trygg på sitt eget, og derfor kunne heve seg over det i møte med det andre. Kjenne ulike måter å være på, tenke på, de dypeste livsfølelser. Språk, musikk – men også religion.” Er du enig i at dette er et godt utgangspunkt for integreringsdebatten? Er dette ikke egentlig det det i bunn og grunn handler om? Å være trygg på sitt eget, og dermed åpen for at andre er forskjellige fra deg?

Hele lederartikkelen fra Morgenbladet finner du her