Realistisk og nødvendig

Denne kronikken stod på trykk i Nationen i går:

Den rødgrønne regjeringa har gitt bedre inntektsmuligheter i jordbruket, men situasjonen er kritisk fordi altfor mange ungdommer med interesse for gårdsdrift likevel ikke ser framtidshåp som gårdbruker. Med en rødgrønn regjering er det klare forventninger om ny kurs i den nye landbruksmeldinga. Det politiske, økonomiske handlingsrommet er betydelig og politikken har stor påvirkningskraft på hvordan jordbruket og landet skal se ut i framtida. Produksjon av mat er hovedformålet til norsk jordbruk. Dette må kombineres med mangfoldig ressursutnyttelse og verdiskapning basert på brukerfamiliens kunnskap og interesse, sammen med gårdens andre driftsmessige muligheter.

Dagens utvikling i jordbruket er helt i tråd med politikken i gjeldende landbruksmelding, Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000). Gjennom lave kraftfôrpriser, økonomisk stimulering av samdriftsetableringer og subsidierte bygningsinvesteringer, tilrettela politikerne for en jordbrukspolitikk som fremmet produksjonsstrukturer basert på stordrift i selskaper, særlig i mjølkeproduksjonen. Argumentet var den gang, som nå, at en slik omstilling var nødvendig for å få effektive produksjonsstrukturer basert på færre og større foretak (ikke gårdsbruk) for slik å sikre rekruttering og inntektsutvikling. Ikke minst skulle dette gjøre sektoren mindre avhengig av overføringer fra staten.

Erfaringa har vist at samdrifter er sårbare og verken har sikret inntekt, rekruttering eller lavere kostnader. Gjeldsnivået viser sterk vekst og kostnadsnivået er kritisk høyt. På tross av en brutto arbeidsproduktivitetsvekst på 6 pst. per år de siste ti årene, er norske jordbrukere i dag mer avhengige av tilskudd enn noen gang tidligere. Vederlaget til arbeid per årsverk var i 2009, som er siste normaliserte regnskapsår, 158 000 kroner (ved 5 pst. dekning av historisk beregna egenkapital). Til sammenligning var gjennomsnittlig beregna lønnsinntekt per normalårsverk 439 800 kroner i 2009. Dyktige, arbeidsomme ungdommer føler at myndighetene viser manglende respekt for jordbruksarbeid.

Stortingsmelding nr. 19 la opp til en utvikling i norsk jordbruk som har vist seg lite økonomisk, sosialt eller økologisk bærekraftig. Derfor må det denne gang, i motsetning til ved utarbeidelsen av Stortingsmelding nr. 19, gis tid til en åpen debatt om nødvendige og realistiske endringer. Akkurat som det er et politisk valg å bryte med dagens politikk, er det et politisk valg å videreføre den. Så enkelt – så vanskelig.

Senterpartiets enstemmige landsmøteuttalelse om jordbrukspolitikken fra i vår tar opp i seg noen av disse avveiningene. Uttalelsen viser at partiet ser på situasjonen i jordbruket med stort alvor. Sjølforsyningsgraden må økes ved å ta i bruk større arealer på inn- og utmark og få bedre fruktbarhet i jorda. Importen av korn og kraftfôrråvarer må reduseres. Et sterkt importvern er avgjørende for å kunne føre en nasjonal jordbrukspolitikk. Norge må derfor bruke den WTO-godkjente tollsatsen som gir høyest tollbeløp ved innførsel. Det er nødvendig for å sikre markedsprisene for plante- og husdyrprodukter. Bevilgningene over statsbudsjettet må korrigere markedsprisene slik at vi kan utnytte arealene maksimalt – også i fjell-, dal- og fjordbygder. Stordrift må i langt større grad sikres inntektsmuligheter gjennom markedsprisene. Statsbevilgninger skal sikre de samfunnsoppgaver som markedskreftene ikke kan ivareta. Statlig investeringsstøtte må brukes til grøfting, opprusting og nydyrking av jord. Kraftfôrprisen må økes for å øke verdien av grasarealene, redusere etterspørselen etter kraftfôr, samt heve kornprisene. Kvoteordninga for mjølk må videreføres. I tillegg må sosiale ordninger forbedres.

Disse virkemidlene vil gi et nødvendig inntektsløft slik at ungdom utdanner seg og går inn i næringa. For å sikre dette uten en ødeleggende overproduksjon med tilhørende inntektsfall, slik vi erfarte på 1980-tallet, er det helt avgjørende at gardens egne arealer og arbeidskraftsressurser prioriteres framfor innkjøpte driftsmidler. Basert på historiske og internasjonale erfaringer må Senterpartiet fremme det familieeide jordbruket framfor selskapsjordbruket fordi det er mer robust.

Kosthold og helse blir stadig mer påakta. Billigmatsyndromet går på helsa løs. Staten må bygge ut et analyseapparat for kontroll av innholdet i maten for å verne forbrukerne mot helseskadelig mat.

Gårdbrukere og ungdom må få en politisk avklaring om sine framtidsutsikter: Ny kurs eller videreføring av dagens politikk? Utgangspunktet for landbruksmeldinga må være en felles virkelighetsforståelse av situasjonen i næringa, innsikt i de landbrukspolitiske sammenhenger og oppfatninger om hva slags jordbruk vi vil ha. Senterpartiets landsmøteuttalelse er et viktig vedtak i en slik nødvendig realitetsorientering av jordbrukspolitikken. Den sender tydelige signaler og skaper klare forventninger om en kursendring. Som folkevalgt på Stortinget er det min oppgave fra Stortingets talerstol å hevde denne nye, realistiske og nødvendige kursen.

Vist 116 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Hva med å koble strøm og landbruk:
Strøm fra fossefall kan dyrke fram sunn mat i drivhus over hele landet. Selvkost for strøm er svært lav, og man kunne sikre Norge stabil matforsyning dersom politikken ble siktet inn mot dette. Vern mot giftige nedfall fra vulkaner og radioaktive utslipp er også viktig for folkehelsa, og jeg mener denne infrastrukturen bør fremmes i tillegg til tradisjonelt jordbruk. 5 om dagen året rundt – kontrollert og produsert av oss selv.

Annonse

Nye bilder