Posttjenester i hele landet

Postkom, de postansattes fagforening, markerte i dag foran Stortinget at de mener at EUs postdirektiv vil gi dyre, dårlige og distriktsfiendtlige posttjenester om det innføres i Norge. Jeg frykter at de har rett og er glad for at Liv Signe Navarsete sier at veto kan bli aktuelt. Senterpartiet vil opprettholde et godt posttilbud i hele landet. Noen plasser føler folk allerede at det er for dårlig. Det er ikke rettferdig at posttjenester skal være dyrere eller dårligere der det bor få folk, enn der det bor mange. Et fullstendig markedsstyrt postsystem vil føre til det. Regjeringa må derfor sette seg grundig inn i hva EUs postdirektiv innebærer før den tar stilling.

På Løvebakken møtte både Frps Sandberg, Ap og SV. At førstnevnte ikke ville ikle seg fagforeningas skjorte med påskrift: dyrt, dårlig og distrikstfiendtlig, har jeg respekt for. Den står ikke akkurat i stil med Frps markedsliberale linje. Mer overraska var jeg over at jeg og Hallgeir Langeland ble stående aleine med fagforeningas skjorte blant de rød-grønne. Kanskje sånne plagg ikke er på mote i Arbeiderpartiet om dagen? Jeg fant ut at jeg ikke kunne være så kresen, sjøl om jeg sjølsagt skulle ønske at skjorta var grønn!

Vist 98 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Her demonstrerer Lundteigen mot noe han ikke vet hva betyr igjen.
Et EU direktiv er noe som kun er en retningslinje og skal tilpasses hver enkelt land. Hva dette fører til i Norge vet ikke Lundteigen ennå, og ingen andre heller, mot all forandring og utvikling er dette en demonstrasjon på.
Det passer seg sikkert for en Stortingsrepresentant og rope ulv, ulv for så og se hva det vil bety???

Vi i Norge har mer enn 15 års erfaringer med EØS-avtalen. Det har ført til at vi er påtvunget mer enn 4.500 EU-direktiver. Når EØS-avtalen ble undertegnet i 1993, var det 256 direktiver, så det har vært en kraftig utvidelse, ikke minst på grunn av at EU i økende grad er blitt en overnasjonal organisasjon, som har planer om å ta skrittet over til å bli en føderal stat etter modell av USA. Vår politiske eliten har knyttet oss til Schengen-avtalen, EUs militære oppbygging og gjennomført en rekke politiske endringer for å tilpasse seg EUs markedsstyrte politikk, i tillegg til påleggene på grunn av EØS-avtalen. Kommunenes Sentralforbund har fortalt oss at 70 prosent av alle saker som står på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner er styrt av regler fra EU. Norge er mer med i EU i dag, enn det som ble avvist ved folkeavstemningen i 1994.

Et EU-direktiv eller europeisk rammelov er en rettsakt som er bindende for medlemsstatene, men som overlater til dem å velge form og midler for gjennomføringen. Det er også behandlingsformer for de direktiver som gjøres gjeldende i Norge på grunn av EØS-avtalen, som EUs tredje postdirektiv. Det betyr at Stortinget eller andre europeiske nasjonalforsamlinger ikke kan endre på direktivet realitet. EU-direktivene “behandles” av EØS-komiteen i Stortinget. Når de ikke kan gjøre noe fra eller til, er det vanlig at medlemmene av EØS-komiteen ikke gidder å sette seg inn i sakene.

Jeg skal gi et eksempel som fraviker dette. For noen år siden kom et direktiv om Europeiske selskaper (SE). Det hadde passert EØS-komiteen, men i ettertid mente Ågot Valle (SV) at saken var så viktig at den måtte settes på dagsorden i Stortinget for å bli norsk lov. Det ble den, ingen tok ordet verken i Lagtinget eller Odelstinget og den ble enstemmig vedtatt. Med bakgrunn i dette er vi noen som hevder at EØS-avtalen reduserer Stortingets makt og dermed vårt nasjonale folkestyre.

Gro Harlem Brundtland førte det norske folket bak lyset når hun gjorde et nummer av EØS-avtalens veto eller reservasjonsrett. Det var klart lenge før Stortinget godkjente EØS-avtalen at den ikke ville få noen betydning og hvis Norge ville benytte seg av reservasjonsretten ville EU slå tilbake. Det har derfor ingen betydning på sikt om Norge velger å bruke veto eller reservasjonsretten. Den er rett og slett en bløff.

Når og hvis EU får på plass sin føderale grunnlov, også kalt Lisboa-traktaten, blir det slutt på EUs direktiver. Etter den nye grunnloven skal direktiver heretter hete rammelover, men de vil få samme bindende bestemmelse over norsk lovverk. Den såkalte EF-domstolen spiller en vesentlig rolle når det gjelder på fastsette hvordan man skal forstå de mange uklare, kompromissene som blir vedtatt av Ministerrådet etter forslag fra Kommisjonen.
Denne prakis er også en stor trussel mot folkestyret og påvirker også norsk lovprosess på grunn av EØS-avtalen. I tillegg har vi ESA, EFTAs overvåkingsorgan, som fungerer som et Overhus for det norske Stortinget. ESA er mer restriktive på EU-direktiver enn EU sjøl er. Det er den norske virkeligheten i utenfor landet. Så mye om politikernes respekt for to folkeavstemninger som sa nei til EU.

Det hevdes at hovedhovedformålet med EØS-avtalen, var å sikre Norge tilgang til EUs indre marked. Det er en myte som stadig blir gjentatt. Virkeligheten er at Norge ville hatt tilgang til EUs indre markede med en handelsavtale. EØS-avtalen var egentlig ment som en overgangsordning før vi ble med for fullt i EU. Slik ble det ikke og EØS-avtalen har stadig blitt forlenget, som et plaster på såret for den politiske eliten som tapte kampen i 1994.
Det må bli en opinion mot EØS-avtalen, så vårt land kan gjenvinne folkestyre og suverenitet i henhold til den norske grunnloven.

Den aktuelle situasjonen er å synliggjøre skadene om EUs tredje postdirektiv blir gjennomført i Norge. Som vanlig er Per Olaf Lundteigen på lag med de som kjemper for sine rettigheter og for folkestyret. I dette tilfelle er han på lag med postfolkene som vil forsvare et godt postvesen for alle uansett hvor de bor.

Demostrasjon er måten for en stortingsreresentant å gjøre dette på?
Du skriver – er vi noen som hevder at EØS-avtalen reduserer Stortingets makt og dermed vårt nasjonale folkestyre -.
Det stemmer, med en EØS-avtale setter vi oss utenfor og venter på hva som bestemmes for oss. (til en viss grad, mange organisasjoner er i Brussel og påvirker prosessen frem til et direktiv eller lov skal godkjennes, de er med på utformingen)
Men beslutningen vil ikke Norge være med på å avgjøre, Stortinget er med på å selv sette seg utenfor. Norge kunne valgt medlemmer i Parlamentet og vært med i Ministerrådet dersom vi var medlem av EU.
Men Senterpartiet har vært flinke i EU saken og skremme folk fra fornuften.
EU lagde direktiv om universell utforming, dette måtte til før vi i Norge tok det inn i våre retningslinjer. Regjeringen tok klimakuttet fra EU, dette var utarbeidet av EU, kopiert av de rød/grønne. EU former et mer likt Europa, like gode for alle, dette vil ikke Norge støtte, vi skal være oss selv best. Hva hadde Spania eller Irland vært i dag uten EU?
Vi er med på dette gjennom EØS-avtalen, men uten Senterpartiets støtte.
Men dette er kun valgflesk fra Senterpartiet, når Haga var kommunalminister sa hun EØS-avtalen var gull verd for Norge. EU/EØS skremsel er eneste måten dere kan skremme velgerne til SP.

Da er du tydeligvis innforstått med hvordan EU-direktiver er bindende for Norge, enten det er flertall i Stortinget eller ikke. Det er tydelig at både du og jeg mener at EØS-avtalen må forsvinne. Jeg mener at vi skal respektere og forholde oss til flertallet i folket og stå utenfor EU. Du mener vi skal avvise folkeavstemningene å bli med i EU.

Da blir spørsmålet om hvilke EU du vil være med i, det nåværende overnasjonale EU er i ferd med å bli historie. Sannsynligvis vil EU bli en føderal statsdannelse hvis et flertall i Irland sier ja til EUs grunnlov. Det forutsetter at presidentene i Polen og Den tsjekkiske republikken, samt den tyske forfatningsdomstolen, godkjenner EUs grunnlov. Med disse forbehold blir en føderal statsdannelse og de 27 EU-statene blir delstater. De som vil at Norge skal bli delstat i EU, er et lite fåtall som kaller seg føderalister. I partiet Høyre er det mange som vil ha Norge med i EU, men ikke når det blir en føderal stat. Dette tema må bli en sak i valgkampen for vårt land må ta en del viktige avgjørelser i de neste årene.

I våre folkevalgte organer, Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene sitter våre folkevalgte med stadig mindre innflytelse. De har gitt fra seg mye makt til direktivene fra EU. Fra kommunestyrer kommer det klager på at de ikke har noen viktige saker til behandling og møter blir avlyst. Dette kan ikke forsette, hvis vi fortsatt skal si at vi har folkestyre i vårt land.

EU-parlamentet, eller Mickey Mouse-parlamentet, som det heter i Brussel, er ikke noe forbilde for oss. Det er verdens dyreste høringsinstans. Det er Kommisjonen som har enerett på å legge fram lovforslag og det er Ministerrådet som gjør alle vedtak. Det er grunnen til at folk i Europa snur ryggen til dette skuespillet. Egentlig er det underlig at 40 prosent gidder å bruke tid på å avlegge stemme. Takk og pris for at vi ikke er med på det.

Det er føderalistene og EU-tilhengerne som kontrollerer det meste av media i Norge. Hvis de foregår noen form for skremsler så er det disse media som står for det. På det tidspunkt hvor de åtte østeuropeiske landene skulle ta avgjørelse om deltakelse i EU, var avisene, TV og Radio i disse landene eid av tre store tyske medieselskaper, i følge den europeiske journalistunionen. Til din orientering.

Forøvrig er jeg av den mening at Per Olaf Lundteigen må gjenvelges til Stortinget. Han er vårt fremste håp i kampen mot EUs markedsstyring, for at vi kan gjenvinne folkestyre på alle plan.

Jeg tror ikke du kan tro på det du skriver selv, men det er en fin skremselpropaganda. Det er håpet til SP at EU-saken skulle komme opp i valgkampen, men det er det ingen grunn til. Som du sier er opunionen ikke for medlemskap, og dermed ingen grunn for å ta opp i valgkampen.

Jeg er sosialist, demokrat og motstander av markedsstyring og EU/EØS. Jeg er ikke medlem av Senterpartiet eller noe annet parti, men mener at Per Olaf Lundteigen er en politisk ener som må gjenvelges til Stortinget.

Når jeg gir uttrykk for politisk standpunkter eller meninger er det noe jeg tror på. Jeg har en periode jobbet som generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon med kontor i Brussel. Jeg anser meg selv for å være godt orientert om EU, EØS og nærliggende herligheter. Jeg har ledet trepartsmøter med folk fra Kommisjonen og arbeidsgiverne i EU, sjøl om jeg kommer fra utenfor landet. Jeg har deltatt i en lang rekke møter i EU-kommisjonen, spesielt i GDer som jobber med sosiale saker og næringsliv. Jeg har et nettverk i en rekke europeiske land, innenfor og utenfor EU. Jeg har jobbet med flere solidaritetsprosjekter med fagbevegelsen i flere land i Øst-Europa og på Balkan, mens også i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Jeg følger med på mer enn hundre nettsteder som gir ulike typer informasjon om EU. Jeg var motstander EU-prosjektet før jeg dro til Brussel og var om mulig ti ganger mer motstander etter å ha opplevd arrogansen, korrupsjonen og lobbyistene i Brussel.

Det er riktig at EU ikke står på den politiske dagsorden og at det i flere år har vært et kompakt flertall i folket mot norsk medlemskap. Når EU i nær framtid blir en føderal supermakt, vil ennå flere si nei til norsk deltakelse i EU. Et eventuelt “medlemskap” i EU er i ferd med å gå ut på dato. I partiet Høyre er det mange som vil ha Norge som medlem av den overnasjonale organisasjonen EU, men vil si nei til at Norge skal bli delstat i Europas Forente Stater. I mitt miljø har vi debatter om EU og EØS hver dag. Vår deltakelse i EØS-avtalen og vårt forhold til EU som føderal stat, må bli de store sakene i valgkampen. EØS-avtalen og EU ligger som en klam hånd over vår folkestyre og vårt politiske liv. Kandidater fra alle politiske partier må komme ut med sine standpunkter til den føderale EU og vårt forhold til EØS-avtalen. Debatten om EU skal fortsette til Dovre eller EU faller. Det skal vi sørge for.

Jeg respekterer at folk har sine meninger, du har sterke meninger og et klart standpunkt. Riktig eller feil, verden er aldri svart/hvit. Antall nasjoner har gått frem og tilbake over tid. Tyskland og Italia var mange “smånasjoner” for ikke så veldig lenge siden. Sovjetunionen gikk i tusen knas for en tid siden, ble igjen delt i mange nasjoner. Men din pessimisme over land i Europa er stor, men det er lov å ha den troen også. Det er relgiøse sekter som tror verdens undergang er nær forestående også. Men en ting, du vet hva som foregår i EU og hva som er EØS, den kunnskapen har ikke Per Olaf Lundteigen.

Du skal ikke undervurdere Per Olaf Lundteigen når det gjelder kunnskaper om EU og EØS. Jeg har fulgt han i noen år og lest innlegg han har holdt fra Stortingets talestol og uttalelser forøvrige. Han kan sine saker og er i stand til å sette dem inn i det rette perspektiv, ikke minst i forhold til norsk innenrikspolitikk. Det vanvittige postdirektivet er bare et av hundrevis av eksempler hvor Per Olaf står på den rette siden. Det gjør han til en ener når det gjelder forsvaret av folkestyret og velferdssamfunnet.

Jeg er ingen religiøs person, tvert i mot. Jeg tror ikke på dommedag eller andre dogmer. Jeg tror på folkestyret og politiske ledere som står opp for interessene til vanlig folk. Det vil si fortsatt bygge velferdssamfunnet og forsvare menneskerettighetene. Jeg tror at menneskene styrer sitt eget liv, ikke av krefter basert på overtro.

Jeg respekter at du som medlem av Høyre har en annen oppfatning. Det skaper debatt som er en forutsetning for et levende folkestyre. Det tror jeg vi kan være enig om.

Jeg misliker EU fordi det er en oppbygging til en ny supermakt etter modell av USA. Veien fra vanlige borgere til de som styrer blir for lang og derfor fungerer det ikke, som Kina, India, Sovjetunionen og USA. Makteliten i Brussel er imperiebyggere som bare vurderer innbyggerne som kjøttvekt for å få størst mulig makt på den globale arena.

Det er typisk for EU at noen forskere har regnet ut av om to generasjoner kan det “bare” være 250 millioner mennesker i de 27 EU-landene, mot nesten 500 millioner i dag. Det har ført til at de har startet opp aktiviteter og programmer for å få en kraftig økning i befolkningen. Det er stikk i strid med sunn fornuft som sier at vi burde halvere befolkingen i alle land, for å løse matvarekrisen, vannkrisen og klimakrisen. Kina med sin enbarns politikk og Vietnam med sin tobarns politikk er gode forbilder, sjøl om saken også har en bakside, høye aborttall og det fødes færre jenter enn gutter..

Du som er så varm tilhenger av EU-prosjektet. Vil du forsatt være tilhenger av EU når de i nærmeste framtiden tar skrittet over til å bli en føderal statsdannelse? Det betyr at Norge eventuell skulle ble en delstat i Unionen, hvis vi mot formodning skulle tilknytte oss til EU.

Mitt standpunkt er at EU må bygges ned til et samarbeid mellom sjølstendige stater over hele Europa, uten direktiver og andre politiske pålegg som ofte er i strid med flertallet i vårt eget parlament og regjering. Det kaller jeg å gjenvinne folkestyret. Det er ingen dommedagsprofeti men et realistisk politisk mål. Et mål som er fullt mulig hvis alle land følger folkeviljen, i stedet for diktater og pålegg fra Brussel.

Jeg tror ikke på at EU blir den føderale nasjonen, det er for sterke medlemsland som holder på sin nasjonalitet.
Jeg er enig i at EØS-avtalen er for dårlig, vi burde være et fullverdi medlem, som er med å utforme og vedta direktiver og forordninger, som løfter hele Europa til et høyere nivå. Også en sammensveiset konstellasjon der ingen stor nasjon kan angripe enkeltland.
EU medlemskap har hjulpet mange land og vil fortsatt hjelpe flere. Dette må være mot din sosialistiske tankegang der alle skal dele på godene. Hva hadde Spania og Irland vært i dag uten EU?
Et folkestyrt EU er å være med, ikke som Norge å sitte på sidelinjen og godta. Lav valgdeltakelse, ja vel, men vi skal huske at kommunevalg i Norge har ikke så veldig mye høyere deltakelse, noen kommuner har på samme nivå, det er alarmerende.
Vi kan gå tilbake til den første dannelsen, EF og EFTA, EF var 6 land, EFTA var 7 land, land etter land har gått inn i EU. Det må jo si noe, de fleste går dit det er best.
Jeg tror ikke det noen gang blir en føderal nasjon, verden går stadig fremover, vi kan i dag få til mye uten tvang. Vi får ikke Sovjetunionen i reprise. Men alle må vi både kunne gi og ta. Jeg tror heller EU blir et godt demokratisk system, der hvert land beholder sin nasjonalitet, men kan samarbeide godt til det beste for hele området i EU.
Vi kan løse oppgaver sammen, det er ikke landegrenser som må bli begrensningen. Forskjellige områder i Europa har mange av de samme utfordringene, dette kan løses sammen og vi trenger ikke løse det hver for oss.
Det er forskjellen i vårt syn, jeg ser de gode løsningene, du ser de kullsvarte.

Du har ingen tro på at EU vil bli en føderal statsdannelse. Jeg tillater meg å legge ved et notat jeg skrev for noen uker siden, så kan vi etter på se om du fortsatt ikke tror at dette er virkeligheten. Det er et prosjekt som har pågått siden 1953, så det burde ikke komme som noen overraskelse:

Det store spørsmålet i EU akkurat nå er det store skrittet fra å være en internasjonal traktatfestet organisasjon med omfattende overnasjonale trekk, til en europeisk føderal stat eller supermakt om man vil. Realiteten er at de 27 nasjonalstatene stadig overfører mer makt til imperiebyggerne i Brussel. De fleste land har godkjent forslaget til EUs grunnlov, også kalt Lisboa-traktaten, gjennom en mer eller mindre overfladisk behandling i sine parlamenter. Det gjenstår en omkamp i Irland, hvor et flertall sa nei til EUs grunnlov. Meningsmålinger viser at det er flertall mot grunnloven i en rekke EU-stater, men den politisk eliten tar ikke hensyn til slike detaljer.

Det er av stor prestisje for EU å få grunnloven på plass. Det som tidligere er vedtatt i en rekke traktater, kommer med i EU-grunnlov. Helt siden den franske politikeren Jean Monet uttalte i 1953, at nå var det viktig å få en føderal statsdannelse på plass i Europa, men det måtte skje raskt slik at vanlig folk ikke forsto hva som hadde skjedd. Fra Roma-traktaten i 1956 og fram til i dagens situasjon hvor en nesten er i mål, kan ikke sies å være rask behandling. Det har alltid vært stor folkelig motstand til det meste av politiske tiltak fram mot en føderal statsdannelse med grunnlovfestet markedsliberalisme.

Hvis et flertall i Irland sier ja til EUs grunnlov, er det bare formaliteter tilbake før EU er en føderal statsdannelse med supermakt ambisjoner etter modell av USA. Med nesten 500 millioner innbyggere er EU en økonomisk stormakt og er i ferd med å bygge opp en krigsmaskin som skal forsvare EUs økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser på den globale arena. Det er ikke noe hyggelig perspektiv og utelukker at EU kan være kandidat til Nobels fredspris.

Det føderale prosjektet i EU har liten folkelig støtte og blir derfor forsøkt tåkelagt. Det skjer ved at den politiske eliten i EU og her hjemme, snakker om Lisboa-traktaten i stedet for EUs grunnlov, forfatning eller konstitusjon. Det er utrolig at det ikke er mulig å være presis på disse begrepene. En traktat er et juridisk forpliktende dokument mellom stater. En grunnlov er et juridisk dokument som er basis for en statsdannelse.

Etter nederlagene i folkeavstemningene i Frankrike og Nederland fjernet EU-kommisjonen noen symboler fra grunnlovsteksten og sende den ut på en ny runde, nå som Lisboa-traktaten. Uansett, det er ingen tvil om at det fortsatt er en grunnlov for en føderal statsdannelse. Kommisjonen gjorde det klart at nå var det slutt på debatter og folkeavstemninger. Unntaket var Irland, som har grunnlovfestet at de må ha folkeavstemninger i slike vesentlige saker.

Etter Irlands nei var det ny krise i EU. På den annen side var det en rekke statsledere som trakk et lettelsens sukk. I Storbritannia var det 80 prosent mot grunnloven og i andre land var det fortsatt stor skepsis. Hvis britene hadde stemt nei, vil det har ført til økte muligheter for at Danmark og Sverige ville ha sagt nei. EUs president har gjort det klart at de statene som ikke godtar Lisboa-traktaten (EUs grunnloven) må trekke seg ut av EU og få en annen tilknytning. Alternativet ville i så fall ha blitt en EØS-avtale som den Norge har med EU.

EU skal ha status som juridisk person, artikkel I.7. Det betyr at den er en stat med rett til å gjøre bindende avtaler med tredjeland på alle områder. Grunnloven fastslår at EU-retten har forrang foran nasjonale grunnlover og lover, artikkel I.6. Sjøl om EU-statens symboler, som EUs flagg med tolv stjerner på blå bunn, EU hymnen ”Ode til gleden” fra Beethovens niende symfoni og EUs nasjonaldag 9 mai, er tatt ut av grunnlovsteksten, er de fortsatt realiteter.

EUs president eller formann, skal velges av rådet for en periode på to og et halvt år. Rådet velger også EUs utenriksminister, som skal ivareta EU utenriks- og sikkerhetspolitikk. EU er godt i gang med å bygge opp en felles militærmakt, som skal kunne benyttes utenfor EUs område når EUs verdier og interesser er satt på spill. EU har en felles valuta, Euro, en felles valuta- og pengepolitikk og Den europeiske sentralbanken. Grunnloven fastslår at det skal være et unionborgerskap for nærmere 500 millioner mennesker i de 27 EU-statene.

Gjennom 50 år og en rekke traktater har EU blitt stadig mer overnasjonalt. I realiteten styrer EU det meste av de politiske områdene, noen hevder at EU er mer sentralstyrt enn USA. EU har lenge hatt et eget budsjett og det foreligger planer om felles skatte- og avgiftspolitikk. Ingen må komme å fortelle oss at alt dette er typisk for en internasjonal samarbeidsorganisasjon og på ingen måte peker mot en føderal statsdannelse.

Grunnloven fastslår at EU er åpent for alle europeiske stater, artikkel I.58. Det betyr at asiatiske stater, som Tyrkia, Georgia, Israel, ikke kan bli med i EU. Kypros er også asiatisk område, men den greske delen av øya er med i EU. For et par år siden viste en utstilling i Brussel at land i Nord-Afrika, Midtøsten og det vi kaller Sentral-Asia, skulle kunne delta i det europeiske imperiet. Russland var ikke aktuelt i det gode selskap.

Utviklingen i EU mot en føderal statsmakt fører til at vi må få en debatt om Norge og EU på et nytt plan. Det er ikke lenger aktuelt å søke om medlemskap i en traktatfestet internasjonal organisasjon, men som delstat i det føderale EU. Sterke krefter i EU og her hjemme i Norge har i lengre tid tåkelagt denne virkeligheten for folket. Det må bli et krav til regjeringen at de står fram med en riktig beskrivelse av utviklingen i EU mot en føderal statsdannelse.

Meningsmålinger om Norge skal si ja eller nei til medlemskap i EU er i ferd med å gå ut på dato. Tiden er inne til å stille det norske folk følgende spørsmål: Vil du si ja eller nei til at Norge skal bli en delstat i Den Europeiske Unionen? Det har i lengre tid vært klart flertall mot norsk medlemskap. Det kan ikke være noen tvil om at et ennå større flertall vil si nei til å bli delstat i EU.

Dette er den viktigste debatten vi må ta i valgkampen og i neste stortingsperiode. Norge er allerede bundet opp til EU gjennom den omfattende EØS-avtalen og andre former for EU-tilpasning. Det er sterke grunner til å se på hva dette betyr for den norske grunnloven, vårt folkestyret og norsk sjølstyre. Det er noen som vil ha en ny norsk grunnlov før 2014. Er det for å forberede vår deltakelse i det føderale EU?

Det er noen vesentlige spørsmål vi må stille. Er de som sier ja til norsk medlemskap også føderalister som vil ha Norge som delstat i EU? Hvem vil at EU-kommisjonen og EU-parlamentet skal få mer makt på bekostning av folkevalgte organer i vårt land? Hvem vil at EU-retten skal gå foran vår grunnlov og lover som er vedtatt av våre fremste folkevalgte i Stortinget? Hva mener stortingskandidatene fra de ulike partiene om slike utfordringer?

Det er grunn til å tro at SP og SV vil si nei til norske deltakelse i det føderale EU. Det vil også gjelde for Rødt og NKP. Det har vært krefter i Høyre som har uttalt at Norge må med i EU, men ikke hvis de utvikler seg til en føderal stat. Hva mener Arbeiderpartiet, ikke minst de som er nei til EU, men ja til den omfattende EØS-avtalen?

Fremskrittspartiet har ingen mening om norsk deltakelse i EU. De sier det skal avgjøres i en folkeavstemning. Vi vet at Fr.P. er et markedsliberalt parti, så det er ingen overraskelse hvis de går i mot folkeflertallet i dette grunnleggende spørsmålet. Det er ikke så greitt når man både er populistiske og samtidig feige.

Hva de øvrige partiene mener om et føderalt Europa er av mindre interesse. Det som er paradoksalt er at et flertall i den politiske makteliten er for deltakelse i EU, mens et flertall i folket er i mot. Det er nå opp til velgerne å stille de rette spørsmål til sine kandidater, så vi kan velge et Storting som representerer folket
i disse grunnleggende forhold til folkestyre og statsform.

På seg selv kjenner man andre er det noe som heter, med ditt politiske utgangspunkt skjønner jeg hvorfor du mener hva du mener. Dette er vel et Lenin/Stalin samfunn, reprise av Kina du er redd for. EU er langt fra din beskrivelse og vil heller aldri bli i nærheten, det er et nytt demokrati og kanskje det mest moderne. Det er her det er lett å bruke skremselpropaganda og lykkes.

Beklager, Jon Hovland. Det er umulig å debattere med folk som ikke tar inn over seg virkeligheten. Dette er hverken Stalin eller Kina, men markedstyring fastslått i EU-grunnlovens formålsparagraf. Ikke engang troende sosialdemokrater kan endre på den politiske virkeligheten. Derfor er det vanskelig å se forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet, etter at Gro og hennes læregutter har styrt Arbeiderpartiet. Dere i Høyre må vel være glad når EU har grunnlovfestet Høyrepolitkk for all framtid. Dere fra Høyre er da tilbake der dere startet, forsvarte embetsfolk og eliten i det norske samfunnet for 100 år siden. Folkestyret var dere ikke tilhengere av den gangen og nå har dere muligheten til å ta revansj og etablere elitens makt på nytt. Jeg kan ikke gratulere og vil med alle lovlige midler bekjempe denne utviklingen.

Du avviser at EU har til behandling en føderal grunnlov, også kalt Lisboa-traktaten. Du avviser at EU ville ha hatt dgrunnloven på plass hvis det ikke var for at et flertall i Irland stemte nei ved den eneste folkeavstemningen som var tillatt. Du avviser min artikkel om EUs grunnlov og hva den kan bety for vårt land hvis vi ikke står i mot. Du er sikkert ikke den eneste som mener at virkeligheten kan være skremmende i blant. I den sammenhengen er utviklingen i EU ikke noen spøk, hverken for deg eller meg.

Russiske myndigheter ønsker å dominere hele næringslivet. De som investerer i Russland, må forstå dette, sier den russiske opposisjonspolitikeren Grigorij Javlinskij.

Ta innover seg en virkelighet, ja jeg ser ditt ståsted, men å ta inn over seg din virkelighet gjør ikke jeg i alle fall.
Mange vil nok la seg skremme, men det er fåtall med din virkelighetsforståelse, heldigvis.

Russiske myndigheter sitter på din virkelighet, vi er ikke der i Europa.

Og si Høyrepolitikk ikke har utviklet demokratiet faller på sin egne urimelighet, dette viser historien, vi ser hvor i verden demokratiet er og hvor venstresiden har styrt styrer som Russland, Kina, det finnes ikke demokrati der. Virkelighetsoppfatning er ingen vits å diskutere.

Det er kanskje det som er venstresidens demokrati, slik du beskriver hvordan EU vil fungere?

Total avsporing. Sett deg inn i hva som skjer i EU og vi kan fortsette en saklig debatt. Dette er avsluttet for min del.

Annonse

Nye bilder