NASJONAL MATVARESIKKERHET OG INTERNASJONAL SOLIDARITET

Mat er basisproduktet alle mennesker trenger for å overleve. Mat kan dermed ikke være en handelsvare som andre varer. Forståelsen om at naturgrunnlaget både setter begrensningene og står for mulighetene i matproduksjon må ligge til grunn, for å forstå sammenhengene mellom produksjon og det å fø verdens befolkning. Denne forståelsen mangler hos for mange. Kampen om virkelighetsforståelsen når 1 milliard mennesker i dag sulter, er derfor både viktig og vanskelig.

Å ensidig fremstille matimport som en solidarisk handling, har lenge vært regnet som politisk korrekt i Norge. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) hevder sågar at det eneste Norge utviklingspolitisk gjør feil er å produsere halvparten av kaloriene vi konsumerer selv.

Jeg mener resonementet strider i mot sunn fornuft. Klima – og matvarekrisen bør få noen bjeller til å ringe. Tiden der rike vestlige land kunne hente den billigste varen fra hvor det måtte være i verden, uten å tenke på miljøkostnadene og uten å tenke på andre befolkningers rett til mat, er kommet til veis ende.

I dag sulter 1 milliard mennesker. På tross av at verden aldri har produsert så mye mat som nå, så holder ikke produksjonen tritt med etterspørselen.I tillegg vet vi at verdensøkonomien fungerer slik at den forsterker en urettferdig fordeling. FNs tall viser at verdens befolkning øker med ca. 75 millioner i året.

Matproduksjonen synker i områder som er hardt rammet av klimaendringene, blant annet Afrika. I USA og andre industrialiserte landbruk, er deler av jordsmonnet utarmet av sprøytemidler og kunstgjødsel.I Kina og India spises det mer kjøtt en før, og mer av verdens matvarepotensial brukes til biodrivstoff.

I dag utgjør dyrket mark 2,1 dekar pr innbygger i Norge, globalt er tallet 2,7. Likevel legger Norge 20.000 dekar landbruksjord brakk hvert år og importerer snart korn tilsvarende 3 millioner dekar fra andre land.

FNs matvareorganisasjon (FAO) anslår at verdens matproduksjon må dobbles fram mot 2050 om verden skal brødfø alle.

Hvorfor skulle det da være usolidarisk å produsere mat i Norge?

Handelspolitikken har virket i mot en mer rettferdig fordeling av matfatet. Når det er overflod av mat blir prisene lave og det dumpes mat fra rike land i fattige markeder. Når det er knapphet blir mat en luksusvare for de som har råd til å kjøpe, og de fattigste overlates til sult og fortvilte sosial opprør som på Haiti i fjor. Halvparten av de som sulter er småskala produsenter av mat.

I innstillinga til årets statsbudsjett viste Fremskrittspartiet til en bok av Hernando de Soto fra 2000 der det skal stå at fattige ”taper mye på grunn av fravær av eiendomsrettigheter”. Denne kunnskapen gjorde at Frp konkluderte: ”det frie markedet er den rake motsatsen til privilegiesamfunnet.”

For Senterpartiet har det lenge vært selvsagt kunnskap at potensialet for utvikling for fattige ofte ligger i bruksrett til jord og eierskap til produksjon. I noen land privat eiendomsrett, i andre land er tradisjonen fellesforvaltning. Poenget er at folk må sikres en trygg og forutsigbar disposisjonsrett over jorda.

Trusselen mot folks eierskap til ressursene er imidlertid uansett Fremskrittspartiets og de Sotos økonomisk liberalisering, som aldri har resultert i eiendomsrett på de mange småbønders hender.

Handelsliberalisering har styrket det multinasjonale eierskapet på bekostning av det lokale, og sørget for at vi lever i deres privilegiesamfunn allerede. Frihandelsfantastene vil at vi skal fortsette i dette blindsporet. Senterpartiet mener det er en solidarisk erkjennelse at mennesker og miljø ikke er tjent med en arbeidsdeling der basisvarer fraktes over enorme avstander og gjør noen til sårbare råvareprodusenter.

Senterpartiet mener norsk matimport bør vris fra rike land til en bærekraftig handel med fattige land, som ikke bidrar til ensretting eller tapping av ressurser. Da må mange land støttes for å bedre sin produksjonskapasitet og infrastruktur, verden må satse på en bærekraftig landbruksutvikling. Vi mener eksportsubsidier må avskaffes, for å verne land mot dumping av mat. Retten til å beskytte nasjonal produksjon må opprettholdes.

For land der mange er fattige er også retten til å kunne forbeholde basisvarer for hjemmemarkedet viktig, denne retten trues stadig i internasjonale forhandlinger der noen mener at den som har mest penger alltid skal ha førsterett på kjøp.

Når WTO forhandlingene brøt sammen i sommer så var det ikke fordi de fattige landene ikke fikk rett til å eksportere nok, men fordi de mente retten til å kunne beskytte egen matproduksjon var viktigst. India stod med sine millioner av småbønder i fremste rekke for dette standpunktet. Beredskapslagre for mat må bygges opp igjen, for å medvirke til stabilisering av priser og forsyning i kriser som nå.

Trickle – down effekten, altså at det skal dryppe på klokkeren når det regner på presten, som mange hevder er markedsliberalismens fremste biprodukt, virker ikke for nærmere 1 milliard mennesker.

Jeg kan ikke godta, at det skal være den optimale verdensorden.

Vist 220 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Kan ikke se at Senterpartistyrte kommuner er Flinkere til å ta bedre vare på Matjorda enn andre parti.Også distriktspolitisk er dere dårlig..Det siste nye er :Diesel og Bensin blir nesten umulig å fylle langs Kysten,for fiskerne—Ikke engang Statoil-er med i Distriktspolitikken,,,nå legger de ned Bensinstasjonene sine i Utkantene.. Hvordan er det med slagordet::TA HELE LANDET I BRUK ? Glemt? Kystfiskerne ? Kystfisken? Havet dør-Hvordan vil SP ha det?

Hei Aud

I innlegget forsøker jeg å si noe om matvaresituasjonen i verden. Det er 1 milliard mennesker som er avhengig av en ny forvaltning av matressursene. Det er i distriktene naturressursene og jorda ligger. For Norge er det viktig med en fornuftig distriktspolitikk om vi skal kunne bidra til det internasjonale matfatet.

Du spør også om tilgang på bensin/diesel, jordvern og fiskeriressursene.

Senterpartiet har ikke glemt målet om å ta hele Norge i bruk, det har vi jobba for i hele denne stortingsperioden og det vil vi fortsette med. Men vi har bare 11 representanter på Stortinget og det betyr at ikke alle saker ender slik vi kunne ønske. Skal Senterpartiets distriktspolitikk bli enda tydligere i den praktiske politikken, så må flere velgere stemme på oss.

Jeg er enig i at det bør være fornuftig tilgang på bensin og diesel i hele landet, avstandene må ikke bli for store. Statoil er et børsnotert selskap som legger ned der de ikke tjener penger. Og de har en prispolitikk som i dag fører til at distriktene må betale for billigere bensin i sentrale strøk. Det er tragisk, men sant.

Jeg mener det er bare to holdbare grunner for å omdisponere matjord til andre formål; kirkegårder og trafikksikkerhet. Når det gjelder jordvern tas det som du sier ulike avgjørelser også i Senterpartikommuner, også noen ufornuftige. Partiet mener at vi må stoppe nedbygginga av matjord.

Når det gjelder kystfisk blir svaret langt, men spørsmålet er også omfattende. Jeg legger ved utdrag fra det nye partiprogrammet som skal behandles og vedtas på partiets landsmøte i mars.(Hele programmet ligger på www.senterpartiet.no)

HILSEN POL

Dette blir diskusjonsgrunnlaget for framtidig fiskeripolitikk i Senterpartiet og vi vil gjerne ha innspill på om programmet så langt er godt nok:

Bærekraftig forvaltning og fordeling av fisk og arealer

Fiskeriressursene er en fornybar og evigvarende ressurs ved langsiktig høsting og forvaltning. Våre kyst- og havområder er viktige for å sikre mat og for å skape verdier. Det ligger fortsatt store og langsiktige verdiskapingsmuligheter knyttet til de marine næringer, forutsatt at vi er i stand til å forvalte våre ressurser, hav og kystareal på en fornuftig måte. Både gjennom internasjonale avtaler og nasjonal forvaltning må det legges vekt på langsiktig høsting av ressursene.

Gjennom lovverket skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser som fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Norge skal fortsatt være et foregangsland når det gjelder samarbeid med andre kyststater og FN, for å få klare rettsregler og god forvaltning av kyst- og havområdene. I en situasjon der enkelte fiskebestander er sterkt redusert, og hav- og kystområdene er intensivt utnyttet og belastet både av offshorenæringer, skipsfart og annen virksomhet, er det viktig å videreutvikle tiltak for å verne sårbare havmiljø, sikre oppvekstområder for ungfisk, og ta vare på det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten. Senterpartiet vil skjerme sårbare gyteområder for petroleumsvirksomhet og ha strenge bestemmelser for seismisk aktivitet.

Vi må legge til grunn fangst- og foredlingsprinsipper som tilfredsstiller internasjonale konsumenters krav om kvalitet og høyeste etiske standard i fangst og produksjon av mat. For å sikre Norges rolle som kyststat og forvalter av store fiskeressurser, er det behov for et sterkere forsknings- og utviklingsarbeid innen bestands- og ressursutvikling. Videre må det arbeides for å ta vare på fiskerikompetansen som er utviklet gjennom generasjoner.

Senterpartiet vil:

• Fastsette totalkvoter for de ulike fiskeriene over lengre perioder med omsyn til mål om en langsiktig høsting av ressursene. Totalkvotene må ha et uttak som tilsvarer et snitt av siste 10 års fangst.

• Sikre et fiske med redskaper som best ivaretar en bærekraftig ressursforvaltning, slik som passive og selektive redskaper.

• Videreføre tidsbegrensede vernesoner for ungfisk og i større grad verne viktige gyteområder for skadelig aktivitet.

• Gjennom økte økonomiske virkemidler stimulere til økt høsting og fangst på bestandene av sel og hval, for igjen å kunne øke bestandene av matfisk og ta vare på norske fangsttradisjoner og fangstmiljø.

• Redusere utbredelsen av kongekrabbe langs kysten.

• Legge til rette for økt fangst av taskekrabbe etter hvert som bestanden sprer seg nordover og ha økt markedsføring av produktene.

• Forby bunntråling på korallrev.

• Opprettholde forbudet mot utkast av fangst.

• Styrke Kystvakta og kystberedskapen. Ansvaret for sjøsikkerhet må samordnes bedre.

• Sikre et mer rimelig forhold mellom forseelser og forføyninger under utførelse av fiske og havbruk.

• Innføre soner for skipstrafikken som overvåkes av Kystvakta i farvann med stor fiskeriaktivitet og stor trafikk. Seilingsleder for oljetransporter må legges lenger fra kysten. Videreføre seilingskorridorer for farlig last fra Røst og sør til Nordsjøen der en unngår de mest attraktive fiskefeltene.

• Øke ressurser til havforskning og bidra til videreutvikling av samarbeidet mellom forskningsmiljøer, Kystvakta og fiskere for å skaffe bedre kunnskap om bestandsutvikling.

• Øke forskningsinnsatsen på konsekvenser av seismikkundersøkelser og forby seismisk aktivtet i gytetida i viktige gyteområder blant annet for torsk, sei og sild.

• Klimapolitiske vurderinger ved energibruk og utslipp tillegges større vekt i fornyelsen av flåten.

Balansert strukturutvikling i fiskeflåte og fiskeindustri

Senterpartiet ønsker en variert fiskeflåte, med kystflåten som bærebjelke. Dersom verdiskapingen skal komme hele kysten til gode, må vi ha en variert fiskeflåte. Det skal være plass til både små og store fartøy og en struktur som i helhet ivaretar kystbosetting, arbeidsplasser og fiskeindustri.

Fiskeri- og havbrukspolitikken må utformes slik at den både kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter, konkurransedyktighet og økt markedsfokus samt ivareta distriktspolitiske målsettinger om arbeidsplasser og bosetting.

Senterpartiet vil arbeide for lokalt eierskap og en desentralisert struktur med mange små og mellomstore enheter. Både kyst- og havfiskeflåten har et samfunnsansvar for bosetting og sysselsetting langs kysten. Senterpartiet ønsker å styrke fiskeindustriens tilgang på råstoff ved en jevnere levering av fangst gjennom året og en innskjerping av leveringsplikten. Det må etableres ordninger som sikrer fiskerne markedspris for levert fisk ved bruk av leveringsplikten. Både råfiskloven og deltakerloven er sentrale forutsetninger for lokalt eierskap, stabilitet og forutsigbarhet, og bidrar til å sikre lønnsomhet og en differensiert og fiskereid flåte.

Distriktskvoteordningen bør ikke videreføres, men for å stimulere til et større høstfiske må ei ordning med bifangst vurderes. Endringene må ikke føre til omfordelinger mellom gruppene eller landsdeler.

Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper kan gis evigvarende og eksklusive rettigheter til å høste av disse ressursene mens andre stenges ute fra å delta i fisket. Ut fra dette bør retningslinjene for forvaltning av fiskeriene utformes og praktiseres. Det må være stabilitet og 50 forutsigbarhet i kvotefordelingen, og en politisk styring av kvotene for å sikre bosetting i mange små kystsamfunn, og for å sikre rekruttering til næringa.

Den allerede vedtatte strukturkvoteordningen for kystflåten bør ligge fast for å se effektene av ordningen over tid. En bør se spesielt på konsekvenser av avvik mellom faktisk lengde og hjemmelslengde.

Senterpartiet vil:

• Opprettholde råfiskloven og deltakerloven.

• Sikre en variert og framtidsrettet fiskeflåte med hovedvekt på kystflåten og konvensjonelle redskaper, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten.

• Sikre samme vilkår for aktive eiere innen fiskeri og havbruk. Motvirke havfiskeflåtens oppkjøp av kystfiskefartøyer, for å sikre desentralisert eierskap langs kysten.

• Over tid tildele større andeler av totalkvotene til kystflåten.

• Sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom å sette av midler over statsbudsjettet til føringsordninger og mottaksstasjoner der det ikke er andre alternativer for levering.

• Evaluere den innførte strukturkvoteordningen, og ikke åpne for ytterligere sammenslåing av kvoter og rettigheter.

• For å unngå en ukontrollert nedbygging av fiskeflåten må det fastsettes mål for minste antall fartøy innenfor hver størrelse og gruppe.

• Vurdere kondemneringsordningen for fiskefartøyer ut fra gjeldende situasjon.

• Ha faste årlige fartøykvoter i de fleste viktige fiskeri.

• Åpne for kvoteoverføringer fra ett år til et annet, for eksempel prosent, for å skape større fleksibilitet i fangst og jevnere leveringsmønster både i kyst- og havfiskeflåten.

• Åpne for nyrekruttering i kystflåten, gjennom støttelån til ungdom som ønsker å være båteiere, dette må også gjelde ved kjøp av deler av fiskefartøy.

• Innføre rekrutteringskvoter for unge som vil inn i næringa.

• Opplæringskvoter må tas av forskningskvotene som Norge har tilgjengelig. Kvotene innen hvitfisksektoren til opplæring må være så store at opplæringa har et faktisk innhold.

• Videreføre sikkerhetsopplæringen for fiskere.

Vi trenger STOPP i Torskefiske i Gytetiden-for noen år!Bestanden av Kysttorsk er så liten-at det er ikke mulig å fiske med pilk lenger-Ingen fisk!Palen langs kysten er borte…Tråling og fiske etter Krill,sil ,mussa og de minste i næringskjeden bør stoppes—Kvotene bør tildeles Kystfolket-Ikke de store Fabrikkskipene,som renser havbunnen..Havet er på vei til å bli Svart!Tang,tare og skjell er på retur.Fiskeressursene er ikke evigvarende og fornybare når det Rovfiskes og Tråles Rent i Sjøen..Etter å ha fisket i 60 år-er jeg redd for at Våre etterkommere bare får se Fisk-Kun på foto….Stopp i Gytetiden bør innføres NÅ.-

Annonse

Nye bilder